Bokelskere.no

Som fotball-frelst og bokvenn, utan tvil
Er himmelriket Fotball i Brasil
Og finn eg tid til annan poesi
Ligg Haugtussa på lur i hylla mi

Denne helgen blir det opppussing og lesing om hverandre. Det meldes om en regnfull helg så det passer godt med mye å gjøre inne.

Haugtussa, som er årest beste bok til nå, skal nytes gjennom hele helgen. Leser den i rolig tempo for her skal hvert eneste dikt nytes.

L av Erlend Loe har lenge stått på leselisten min så den er hentet frem og påbegynt. Foreløpig står den ikke til forventningene mine, men den er interessant.

Ønsker dere alle en god helg :)

Jeg fant "Haugtussa" som lydbok (to kassetter) i en skuff. Heldigvis har jeg tatt vare på en gammel walkman, så nå kan jeg høre på en fabelaktig opplesing av diktringen.

Bak på kassett-dekselet står bl.a. følgende skrevet:

Lydutgåve av Arne Garborg: HAUGTUSSA
blir lese av Rut Tellefsen, Pia Tellefsen og Hallvard Lydvo.
Tilrettelagt av Rut Tellefsen og Pia Tellefsen.
Den trykte boka kom første gong ut i 1895.
Lydboka er på 2 kassettar, speletid 3 timar.

Når jeg hører på den, får jeg virkelig en bekreftelse på at "Haugtussa" er skrevet i et språk som gir en følelse av rytmisk musikk, mystikk, intensitet, menneskekunnskap og handling.
Og for noen opplesere!

Det er kanskje mulig å få kjøpt "Haugtussa" som lydbok i en mer moderne utgave (f.eks. CD).
Hvem vet?

Jeg har nå funnet fram Gudleiv Bøs bok Veslemøys verden, veiviser i "Haugtussa" for å se om han kan hjelpe meg å sette ord på det jeg synes er så spesielt med dette diktet. (Som glad amatør, mangler jeg begrepsapparat som strekker til, og leter etter hjelp :))

Han skriver at det antas at dette diktet var noe av det første Garborg gjorde ferdig i Haugtussa. Garborg sa han hadde hatt en folkedans-melodi kalt "Hamburger-skotsk" surrende i bakhodet mens han skrev. Så gjengir Bø hvordan rytmen i de første strofene minner om gangar, for så å gå over til springar: Å ja, du jen ta mi osv., og så dukker det plutselig opp oppdiktede lydhermende ord som gir diktet den rytmen dansen krever (som "hau", "tingel", "tangel", "sudeli-dudelidei"). Sitat: Her i dette diktet forteller de oss at festdeltakernes opplevelse liksom sprenger språkets "kompetanse". Dette at versene her nesten overskrider språkets grenser og beveger seg langt inn på musikkens område, har opplagt sammenheng med at Arne Garborg sjøl var en dyktig felespiller.

Bø beskriver også hvordan festen flere ganger skifter karakter i takt med endringer i strofeform, både når Veslemøy "ser" dyrefølgene som representerer karakteregenskaper hos festdeltakerne, og når de underjordiske dukker opp på festen Huldri or haug,/tuft og dverg og draug
Så overtar gangar-rytmen: Sulle no, tulle no osv. Sitat: Vi merker oss at på dette nivået av feststemning bryter språket sammen; de "asemantiske" versene viser oss at virkeligheten nå neste bare består av rytme: "Bummel/bammel osv. Dette kan delvis begrunnes i at de skikkelsene som nå trør dansen, har dyriske trekk - kanskje de er språkløse? Det er "buste troll" iblant dem, og de "lufsar", "bykser", "kravlar" osv. - Stadig "vilt og villare, hei! det gjeng"! De "gjeng der forutan måte/(...) og dei er fulle og kåte"". Dette møtet med sanseligheten får altså for Veslemøy et sterkt anstrøk av noe dyrisk.

Så danser haugkallen fram og lokker henne, og det er først da hun skal kysse ham at hun ser han har munn som ei rotte. Sitat: Det som blir redningen for Veslemøy her, er karakteristisk for sagntradisjonen vår. Om en stod i fare for å komme i naturvettenes vold, kunne en berge seg ved diverse former for "hvit magi", som folk oppfatta som kristne hjelperåder mot styggemaktene.

Det er ikke meningen å "tolke ihjel" diktet, men jeg synes at akkurat her var det litt morsomt å lese hvordan musikken spiller inn på opplevelsen.

For tiden leser jeg litt av hvert. Nesten ferdig med Ferdaminne frå sumaren 1860 av A.O.Vinje. Den har jeg brukt god tid på og lest kun få sider av gangen. Følger også med på og leser litt i Haugtussa som jeg har lest før.
Har også begynt på to andre interessante bøker, den ene heter Mannen som ser av Alberto Moravia og boka handler om en desillusjonert professor som bor i den ene enden av leiligheten til sin sengeliggende far og som han har et vanskelig forhold til. Har også har begynt på Mike Marqusee's bok Den onde budbæreren - Bob Dylan og sekstitallet. Det er nå siste bok ut om Dylan før min "hero" kommer på besøk her i byen i juli.

Ser det er mange som har falt for Haugtussa, gleder meg til å forhåpentligvis bli forført av dette universet selv.

Et vakkert dikt som kan tolkes på mange måter. I følge Gudleiv Bø er dette det mest omdiskuterte diktet med flest tolkninger i Haugtussa. Selv leser jeg det som en lengsel mot noe vakkert, og kanskje behov for en virkelighetsflukt hvor hun tolker en vakker alternativ verden inn i en trolsk solnedgang. Jeg vet ikke om det er alvelandet til "de underjordiske" hun her mener, siden hun sier "det er ein huld, ein heilag heim". Jeg ser det mer for meg som en forestilling om en himmelsk tilværelse. I hennes forestillingsverden kan hun ikke nå den før hun er død, og det er kanskje det hun aksepterer når hun sier men landet først kan syne seg, når sol gjeng ned ? Altså at hun velger livet selv om hun er utslitt (Eg lengta tidt på trøytte veg) etter påkjenningene hun har vært igjennom.

Unnskyld, at jeg smetter inn her: Jeg gjør det i den beste hensikt. Men det inntrykk jeg har av deg, Kjell G er at du behersker ny-norsk og det misunner jeg deg -særlig i et tilfelle som dette:
Vel, setter jeg Garborg høyt, og leser ham, men tror ikke jeg evner-som du-å få inn den musikk, den tone, bruset fra havet, sangen i gresset m.m. , slik som du viser i hvert fall meg her, skal jeg lese Haugtussa -tro dette eller ikke- må jeg ta diktet med meg og lese det enten i hans fødehjem på Garborg eller utenfor hans rødmalte hytte i Knudaheiå, særlig det siste stedet med det glitrende utsyn over det landskap som synger i hans dikt, en soldag i hytteveggen med Haugtussa i fanget, da kan jeg fryse på den varmeste dag, for det er så stort det han her presterer. Og etter å ha bodd i nesten halve mitt liv (i 30 år ) i dette landskapet, vandre i hans rike,høte hans språk i alle avskygninger av "Time" -dialekten, er det for mye Alexander Kielland;s stilisme i meg helt til å oppfatte ham slik du gjør. Så syng gjerne mer for oss Kjel G!
Med vennlig hilsen Rolf Ingemundsen.
PS: Både Garborgs "heim" samt Knudaheiå ligger i Time Kommune, bare for å syne hva jeg mener med å si "Time-dialekten". Denne opllysningen kunne jeg sikkert spart meg hva deg angår. Samt mange andre, slevfølgelig.
Takk på forhånd for en eventuell smule oppmerksomhet, og takk for at du skrev dette, Kjell G.
Med en hilsen i all beskjedenhet
Roif Ingemundsen
pt. i Garborgs rike.

OKKON er et artig og beskrivende eksempel på nettopp det vi snakker om! Et ord jeg overhodet ikke ante den jærske betydningen av (ikke før nå) «… og kjem til okkons gard.» leste jeg som «… å kom til noens gård». Å omtale seg selv i tredje person på denne måten, fant jeg ikke det minste rart. Og det var da heller ingen tvil om hvor Monsemann slo seg ned! 

Okkon betyr noen på trøndersk. Jeg husket det vel ikke så klart i farten, men etter mange år på de kanter av landet, satt det likevel i bakhodet. Apropos språklige grenser, min datter som har bosatt seg i fjellbygda Røros, hadde aldri hørt ordet nokkon. Men min trønderske mann kunne bekrefte at jo da, dette er trøndersk - kysttrøndersk.

Lurer på hvor mange ord i Haugtussa jeg egentlig ikke har forstått... Gretemor har lagt inn en ordliste, men har hittil vært litt tilbakeholden med å bruke den.

Jo tusen takk, en herlig dag, som har gått til utendørs aktiviteter! Håper det er like fint på dine kanter. Og nei – jeg er ikke lei av disse diskusjonene!

Den mye omtalte lydboken, kan kjøpes og lastes ned hos lydbokforlaget.no.

Hilsen din venn Lillevi

Vel, Lillevi. Sikker er jeg jo ikke, men jeg har det fra så mange lokalt her, og det gir vel verset mening?
Om du undrer deg over hvor mange ord i Haugtussa du ikke har forstått, kan du trøste deg med at du ikke er alene om det.
Garborg regnes (med rette) som en nynorsk dikter, men ingen samkjører vel dialektuttrykk parallelt som ham.
Flere "tilhengere" av ham lokalt , er svært så enige i akkurat det, og mange av hans ord kan føre til endeløse diskusjoner ved en kaffekopp rundt forbi.
Takk for tipset av lydboken, Rut Tellefsen er en av mine favoritter såvel som skuespiller som oppleser. Så denne skal jeg få lastet ned.

Kjekt at du enda ikke er gått lei (merkelig uttrykk) av mine innfall og utfall. Men " NÅ KOMMER KVELDEN", Er det ikke omtrent Hamsun i sin avslutning av "Markens grøde?" Uansett på tide å si God Natt Jord (= Ivar Lo Johansen?)

Din venn Rolf