Bokelskere.no

Det nærmer seg avslutning av leseperioden, og siden det også nærmer seg en "nettfri" periode for mitt vedkommende, vil jeg gjerne takke for samlesinga og ønske god sommer. Vi er ikke så mange som har ytret oss i disse diskusjonene, men de som har gjort det, har gitt uttrykk for stor leseglede.

Sjøl hadde jeg lest verket før - og gledet meg over mange enkeltdikt, samt tolket det som ei fortelling på vers om Veslemøy, som var litt underlig av seg, som ble forelsket og sveket, og fikk kjærlighetssorg så dyp at hun nesten lot seg drive inn i galskapen.

Denne gangen ble det annerledes, kanskje fordi jeg har lest litt bakgrunnsstoff innimellom. Det var overraskende å få vite at Arne Garborg i utgangspunktet ikke hadde tenkt å legge inn noen kjærlighetshistorie i denne fortellingen. Så hvorfor gjorde han det likevel?

Det demret litt for meg da jeg leste diktet "I Blåhaug", der "fagre møyar i kvite lin" lokker med gull og glitter - og glemsel. Ingen sorg og sut skal plage Veslemøy om hun trer inn i kongens borg. Endelig går det altså opp for henne at et liv uten vonde følelser blir meningsløst: Sløkkjer de elden som heitast brenner?

Garborg trengte et innslag av alvorlig "hjartesut" for å understreke poenget: Fristelsen til å la seg bergta og leve et liv der sorgen ikke eksisterer. Han valgte altså å bruke en ulykkelig forelskelse for å illustrere Veslemøys seier. Hun blir fristet, men står imot og velger et liv som byr på både glede og sorg: Og før eg vil gløyme den sorg som brenn, før gjeng eg narr i mi heile grend.

Det harmonerer godt med en av strofene i diktet som heter "Haugtussa" tidlig i verket:
Å heller vil eg
med augo sjå
enn dauv og blind
gjennom verdi gå
og ikkje det sanne skilja!

Veslemøy framstår kanskje i deler av historien som et engstelig, viljeløst vesen som lett lar seg lokke og skremme, men hun finner igjen styrken sin "i grevens tid"!

Ellers må jeg si at Arne Garborg har imponert meg, med ordforråd fra det enkleste barnepludder til det hesligste trollmål, med rytmer som går langt utenpå "Fanitullen", og med geniale rim i alle mulige varianter. Takk til Kjell som holder orden på oss, og takk til alle andre for innspill og kommentarer. Denne gangen henter jeg fram sekseren.

Det er i grunn bare et hjertesukk over hvor stor betydning enkelte har lyst til å legge i små saker, som igjen øker min ulyst til å uttale meg, for jeg føler vel instinktivt at noen som legger mye energi og engasjement i noe vil føle seg avspist om jeg sier det er meg knekkende likegyldig hvem som sier hva. Jeg kjente igjen min følelse i jengenos ord.

Jeg ser det samme skje på sjåførforaene jeg deltar på, om enn litt annerledes for oss med mye lovverk å forholde oss til, av og til faller debatter i fisk fordi folk blir steile og hakker på hverandre... små fillegreier blir fort tillagt stooor betydning, fordi de med kjeften mest oppe har sett seg blind.

Akkurat nå for tiden ser jeg stort sett etter Vibekes helgetråd og gretemors "beste denne måned", og slik har jeg følt siden før skuffelsen over valget i lesesirken (de som ble med har helt sikkert hatt en strålende leseopplevelse jeg egentlig misunner dem), siden Haugtussa var eneste bok jeg har motvilje for... Gitt en stjerne her og der, ellers stort sett observert hvordan tråder sykner hen... Senest i helga la jeg inn over 60 bøker som står lagret, så jeg er her i blant. Jeg blir bare ikke fristet til deltagelse.

Det er nettopp av grunnene du nevner at diktene i Haugtussa har blitt lest mer inngående og flere ganger av meg. Det er sjelden jeg har vært så opptatt av selve komposisjonen av dikt når jeg leser. Det har vært en stor fornøyelse å bli kjent med Garborg sin diktning.

Joda, jeg har lest ferdig Haugtussa, og jeg er virkelig imponert over Garborgs evne som versesmed, både når det gjelder rim, rytme og variasjon i form og innhold i diktene.
Dessuten forteller diktsyklusen en spennende historie om ei spesiell ungjente og hennes kamp med mørkemakter og ondskap. Og jeg synes det blir spesielt suggererende og uhyggeskapende (f. eks. på Skarekula) når fortellingen er formet som en diktsyklus.
I tillegg til å lese diktsyklusen har jeg hørt på lydboka om Veslemøy. En stor opplevelse. Og jeg har lest I Helheim (Haugtussa 2) og Veslemøys verden. I Helheim er ikke så bra som Haugtussa, men den er interessant som en videre fortelling om Veslemøy og hennes opplevelser. Veslemøys verden er en lærerik og lettlest bok om diktsyklusen. Anbefales.

Jeg skulle gjerne lest mer av Garborg, men det får bli senere en gang. Nå har jeg annet å gjøre og annet å lese, bl.a. Vilhelm Moberg: Din stund på jorden, Nessekongene og Den litterære Hamsun.

Og nå tar lesesirkelen sommerferie. Det har vært en lærerik og hyggelig sesong sammen med dere. Rundt 20. august kommer vi sterkt tilbake med nye fellesleseprosjekter. På gjenskriv.

GOD SOMMER til hele lesesirkelen.

Jeg tenker meg Veslemøy som en tenksom, ensom og fantasifull jente. Hun lever i sin egen verden - i pakt med naturen, landskap, lyset, været og dyrene. Det er ikke vanskelig å forestille seg hennes verden befolket av tusser, troll, huldrer, alver og alskens forunderlige skikkelser. Her lever ungjenta ut sine drømmer og lengsler, sin tvil og sorg. Et frodig, symbolmettet og til tider humoristisk bakteppe for den utviklingen Veslemøy gjennomgår.

Som ungpike grep Haugtussa meg sterkt. Det å ta opp igjen og gå dypere inn i verket som godt voksen kvinne har vært en glede og berikelse. Spesielt takket være alle de tankevekkende, observante og kloke betraktningene fra dere. Veslemøy er blitt en av de få litterærere kvinneskikkelsene som har fått en spesiell plass i hjertet mitt! Tusen takk alle sammen.

Jeg slutter meg til alle lovordene som er sagt om Haugtussa. Jeg har også hørt på lydboken med Rut Tellefsen, Pia Tellefsen og Hallvard Lydvo – dramatiseringen er det mer riktig å si. En meget dyktig sådan, og som utdyper og tolker Garborgs tekst. Lydboken vil jeg bruke mer tid på utover sommeren. (Etter at jeg kjøpte den, bestemte jeg meg for å droppe oppsetningen på Det norske teater til høsten.)

Om jeg ikke har fått deltatt så mye i diskusjonene som ønsket (spesielt mot slutten), har jeg lest de alle innleggene (tror jeg da). Jeg er likevel ikke ferdig med dem heller. Tusen takk igjen. Nå gleder jeg meg til lesesirkelen er tilbake i august – og til et par måneder med frilesing!

Jeg ønsker dere alle en riktig god sommer!

Du imponerer meg stadig, Kjell G. Jeg har sagt det før: Her vil en lærd og belest mann som deg (på mange målføre!) ha en stor fordel av å være nynorsk-"mann". Men , jeg kan aldri komme opp på ditt nivå uansett når det gjelder, gramatiske ferdigheter, sansen for rim og rytme , for eksempel , hvordan går i dybden av ett dikt, Dette du viser oss her: s lyder og senere slyden sammen med t lyden osv. Kanskje derfor jeg har så store vansker med å lese Garborgs "Haugtussa" for eksempel, mens jeg ikke har det minste vansker å tyde hans prosa, selv om de aldri så mye er på nynorsk, altså bortsett fra en(!)(?).
Uansett fra første startskjæret jeg tok på disse sider fra år tilbake, har jeg fått en del innspill fra deg, hvilket jeg setter umåtelig pris på . den gang som nå.
Jeg er klar over at jeg formulerer meg dårlig, men budskapet håper jeg du tar på alvor og i den gode hensikt det var ment å være. Og jeg håper du får lade opp i en god sommerferie, hvor på kloden du måtte befinne deg, (litterært og språkmessig i alle fall.
Med hilsen Rolf
Den gamle mann VED havet.
PS Gårsdagen vandret jeg omkring i Garborgland ved Knudaheio, mens jeg avsluttet dagen litt nærmere havet, men ikke mye. PÅ gården på Orre (Aarre) , hvor Alexander Kielland ofte var gjest , spiste seg mett, fisket laks i Hå-elven og satt på den steinen som han selv satt på da han skrev: " Intet er som havet.........."DS

Jeg bruker alltid postkort som bokmerke.
Når jeg er ute å reiser kjøper jeg som regel med meg postkort fra stedene jeg besøker. Det er hyggelige minner syntes jeg. Velger kort med gode motiver, fine farger og attraksjoner som skal minne meg om plassen jeg besøkte.
Hver gang jeg velger meg en bok som skal leses så bruker jeg litt tid på velge hvilket kort som skal følge med boken. Det har blitt et lite ritual for meg og gjør at reiseminnene hele tiden blir løftet frem.
Under lesingen av Haugtussa hadde jeg postkort fra Kamøyvær i Honningsvåg som bokmerke. Kamøyvær var en utrolig fin plass hvor jeg blant annet besøkte et kunstatelier som det er hyggelig å huske tilbake på.
Sikkert en rar ting, men for meg følger disse postkortene meg gjennom bøkene og det er veldig koselig :)

Etter å ha avsluttet boken kom jeg over to noveller fra Garborg. Garborg har ikke skrive mange noveller, men disse to var fantastiske, Stordåd og Han Lars i Lia.

Stordåd handler om et fattig søskenpar som må synge og spille på gata i Kristiania for å skaffe penger til mat. Dette stykket var gripende og vakkert.
Amalie Skram skrev følgende om denne novellen:
Et fuldkomment Mesterværk, denne Skitse overgikk selve den store Dostojevski eller hvad saten han hedder.

Han Lars i Lia var et veldig humoristisk stykke. Har jo gjennom Haugtussa skjønt at humor har Garborg mye av.
Lars i Lia er en veldig lat mann. Det han kan utsette det utsetter han og unnskyldninger for å utsette arbeid har han mange av.
Er det noko som skulde vera gjort - det kann vera løo hans som treng vøling på take eit par stadir, so fær han no fyrst sjå då, må'ta. "Me fær no sjå då", segjer han Lars i Lia. Og han ser. Og ser. Både vel og lengi. Når han tykkjer han hev set nok, segjer han med seg sjølv: "Ja; eg fær vel snart ta til so smått no å ... tenkje på det".

Om noen har disse novellene så anbefaler jeg dem virkelig.

Takk for at dere introduserte meg for Haugtussa og takk for alle innlegg dere har postet. Det har bidratt til en større forståelse for historien om Veslemøy.
Jeg har blitt kjent med en stor forfatter og et praktfullt diktverk som jeg kommer til å lese i mange ganger.

Allerede fra første dikt, Til deg, du hei, var jeg bergtatt.
Jeg har vært fengslet av Veslemøy sitt vesen og hennes historie, av alle flotte naturbeskrivelser, humoren i diktene og ikke minst Garborg sin fantastiske diktning.

Jeg har alltid likt historier som blir fortalt gjennom diktning og har som favoritter, Draumkvedet, Terje Vigen og Norlands Trompet, men ingen av disse kommer opp mot det jeg har lest nå.

Terningkast 6

Jeg ser frem til ny fellesbok i august og ønsker dere en en fin sommer.

Dette er første boken jeg har lest av denne typen. Det er en roman i diktform, det er folkefortelling og barnerim, det er tristhet, glede og faktisk litt uhygge. Å følge "Vesla" gjennom kjærlighet, både til mor, natur og gutten, har virkelig vært litt av en reise.

Det tok litt tid før Haugtussa tok tak i meg, det var ikke før "Veslefrøy undrast" at jeg virkelig ble engasjert. Alle diktene var fine, spesielt rytmen, og det overrasket meg hvor lett det flyter, men som vanlig er det noen som berører mer enn andre.

Ellers var ikke diktanalyse mitt sterkeste fag på skolen så jeg har holdt meg litt i baksetet og fulgt med på alle de flotte innleggene dere har lagt inn. Det har uten tvil gitt en ekstra dimensjon til lesningen. Tusen takk til alle som har delt både kunnskap og betraktninger.

Gleder meg til flere bøker og mange nye bokopplevelser sammen med dere til høsten.
God ferie!