Bokelskere.no

"et diktverk fungerer så bra som felleslesing".
Ja, det kommer nok for en stor del av at "diktene henger sammen og forteller historien om Veslemøy".
Er nesten sikker på at en mer ordinær diktsamling (med frittstående enkeltdikt) ikke ville fungert like bra som felleslesing. Hva tror dere andre?

Jeg mener vi kan betegne felleslesingen av Haugtussa som et vellykket eksperiment / prosjekt.

Denne helgen leser jeg selvfølgelig Haugtussa som bare blir bedre og bedre.
I går avsluttet jeg L av Erlend Loe som jeg hadde store forventninger til og som ikke nådde opp til dem. Dog gav jeg boken terninkast 4.
I går kveld begynte jeg å lese Pelle Erobreren av Martin Andersen Nexø.
Denne boken ble anbefalt når vi skulle velge bok i lesegruppen her inne og jeg syntes den hørtes så interesant ut at når jeg kom over den i bruktbutikken så ble den min.
Den har startet fantastisk og dro meg inn i historien umiddelbart så jeg ble liggende utover natta og lese. Gleder meg virkelig til å lese denne romanen som er i to bind.

Ønsker alle her inne en god og fin Pinsehelg :)

Jeg kikket litt i boken etter å ha lest ditt innlegg i Haugtussa-tråden. :)
"Garborg-feminismen" kan jeg lite om, men jeg husker at min mor fortalte at kvinner nok kunne ha arbeid og høy utdannelse, men så snart de fikk barn var det skikk og bruk at de skulle "ofre" seg for familien, uten at de samtidig skulle miste sin egen identitet. Hårde bud. Og dette var vel noe av kjernen i det som ble predikert til de unge jentene (deriblant min mor) som samlet seg og lyttet til Hulda Garborg.

Jeg anser meg nå ferdig med Haugtussa selvom den sikkert kunne bli studert "i all evighet". Både historien, naturen og diktene falt i smak hos meg. Det var litt irriterende at de ordene jeg sto fast på, ikke stod i ordlista bak i bøkene, men jeg har vel forstått det meste likevel. Jeg tok meg stadig i å ønske meg melodier til versene, håper noen setter toner til verket. Jeg syns nesten jeg kunne høre både hardingfele og fløyte her og der.

Da har jeg lest hele "Haugtussa" + resten av bind VII (Skrifter i samling, Aschehoug, 2001),
dvs. "I Helheim" og "Kvæde". I tillegg har jeg lest Gudleiv Bø: "Veslemøys verden. Veiviser i "Haugtussa" ".

Det har vært en lærerik og interessant fornøyelse å lese disse bøkene, samt å delta - i alle fall litt - i dskusjonene på "Haugtussa"- og Garborg-trådene. Dersom det blir tid og anledning, håper jeg å kunne foreta en slags vurdering av diktsyklusen (i tråd nr. 2) senere.

Og så synes jeg det passer godt å sitere følgende fra "Kvæde":

Diktarbøn

Til deg, du strenge songmøy,
av naudi eg ropar og bed;
det er då du som ein gong
hev gjort meg til versesmed.

Ja høyr meg, du som ein gong
til versesmed hev meg gjort!
- for alle dei andre gudar,
dei vyrder meg ikkje stort.

Alle dei andre guder,
dei lær åt mi diktar-sut.
Du høyre meg, høge songmøy!
Eg er din eigin gut.

Høyr meg, når hûgen dovnar,
og versi flyt seigt som lim!
Send ord meg som sprett og dansar,
og send meg gode rim!

Tidt ordi tek seg ut som
ein borgar-eksersis;
dei kann ikkje halde lina,
men vinglar på alle vis.

Du lære dei trolli danse
i lette radir av stad,
og rim å smelle og klinge,
so det vert seljande kvad!

Det er mi bøn, du herlege!
den bøni eg kvar dag bed.
Høyr meg og hjelp meg ,du som
hev gjort meg til versesmed!

Høyr meg og hjelp meg, du som
til versesmed hev meg gjort!
- for alle dei andre gudar,
dei vyrder meg ikkje stort.

(Vi kan vel være enige om at versesmeden ble bønnhørt)

Først så vil eg sei at eg er glad for at Haugtussa vart valt, sjølv om tidspunktet ikkje har vore optimalt for meg.
Eg har kjent frykta hos Veslemøy, eg har gledd meg saman med henne når ho kjende seg så glad og forelska saman med Jon, eg har lide saman med henne når ho måtte innsjå kor ho vert sviken, og eg er glad for at ho ser ei lita von om å bli fri for troll, vetter og haugkallar som tek slik makta frå henne.
Rytmen i dikta varierer, eg har fått assosiasjonar både til Aasen og Sivle undervegs.
Mi gamle utgåve har ein god del notatar/ små kommentarar som har vore til nytte for meg under lesinga. (Har forresten ei nyare utgåve, viste det seg, med mange ordforklaringar, den får eg ta i bruk neste gong - for ein neste gong må det bli).
Men - igjen: TAKK for gjensynet med Haugtussa!

Eg las Kjartan Fløgstad sin bok Magdalenafjorden samstundes som vi held på med Haugtussa, og måtte smile litt over at Fløgstad viser til Garborg på s. 255:

"Kan ein seia at Jæren stig av havet slik Arne Garborg gjorde? Knappast, det ligg der, lågt og flatt og stig ikkje i det heile tatt."

Artig når ein held på med to bøker, og finn at den eine refererer til den andre.

Men det alvelandet som "stig av hav" hos Garborg er vel ikke Jæren? Slik jeg leser det, er det et land som viser seg når man ser ut over havet. (En kan si mye bra om Fløgstad, men det er ikke sikkert han har finlest Haugtussa slik en del av oss andre). Men artig med referanser mellom bøker man leser samtidig!

Har alltid sett på fredag den trettende som lykkedag jeg også, er født den trettende.

I helgen er det mye som skjer her. Rockefestival i dalen, fotball-VM og maling av huset.
Blir allikevel lesing, men i en mye mindre skala.
Skal lese ferdig Haugtussa og fortsette med bøkene om Pelle Erobreren. Har også finne frem et par noveller av Arne Garborg og gleder meg veldig til å lese dem.

God helg til deg Vibeke og alle andre Bokelskere :)

Ja, og han bruker bokstavrim i prosaen sin også, f.eks. i begynnelsen av romanen Fred.

jfr. åpningsdiktet i Haugtussa f.eks. strofe 2 (d-lyd) og 4 (g-lyd)

Til d eg, du visne lyng um haug,
der d raumar sviv,
eg gjev min song um d imd og d raug
og d ulde liv.

Eg kjenner deg, du havsens marm
med g aldre-song;
du g auv meg g ru i rædde barm
so mang ein g ong.