Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
People I Remember consists of a series of portraits of people who play supporting roles in the life of a man who is himself a supporting role. The I of the novel recalls people who in some way or other have taken part in his life, either as ex-girlfriends, friends, family, teachers, fellow soldiers, colleagues or completely random persons. A keen capacity for observation and a language full of wit and energy characterize the portraits. Together they make up important parts of the story of a life. Reviews: “Rough comedy, resignation and joie-de-vivre interchange in texts that never seem clichéd […] Whose voices do we listen to, whom do we observe? The narrator’s willingness to listen to and see other peo-ple adds a sense of seriousness to these odes to the people that pass us by.” Morgenbladet “One of the best and funniest books of the year.” Litteraturkritikk
Forlag Kolon
Utgivelsesår 2017
Format Innbundet
ISBN13 9788205501836
EAN 9788205501836
Språk Bokmål
Sider 148
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketHun hadde det ikke så greit, tante Rigmor, stakkars, for hun var gift med onkel Alvin. Ikke at Alvin hadde det så lett heller, gift som han var, med Rigmor
Jeg var så ung, døden var bare en teori.
Husker første gang jeg møtte Liv. At jeg tenkte: Hun må jeg bare glemme.
Og bestevenninner forteller hverandre hemmeligheter de lover å ikke fortelle videre, bare fort fortelle det til kjæresten og enda en bestevenninne
Hat er et sterkt rusmiddel, ikke ulikt forelskelse, men der forelskelsen ofte glir over i kjærlighetens sløve valmuerus, ender hatet som regel i et tomt hjerte, lik en sneip i et askebeger.
Hemmeligheten bak et lykkelig ekteskap, så Gabriela, er å holde seg så langt unna hverandre som mulig. Vidar nikket og var enig.
Ruset klarte ikke å slutte å le. Han forsøkte å holde det inne, han er snill sånn, men hele den store kroppen hans ristet, som om han kjørte en bil med ødelagte fjæringer på en humpete vei.
ONDE OVE
Jeg husker Onde Ove. Var han egentlig så ond som folk skulle ha det til? Ja, jeg tror faktisk det.
THEODOR
Jeg husker Theodor, den kødden.