Ingen lesetilstand
Ingen hylle
Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Forlag Gyldendal
Format Unknown Binding
ISBN13 9788205105157
Språk Norwegian
Sider 152
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Reidar Jensens «Mannen som kunne se hele verden» er en fascinerende novellesamling. Jeg må innrømme at jeg fra aller første novelle simpelthen følte inni meg at jeg nå potensielt har oppdaget en helt ny favorittforfatter. Tenk deg det! Og for hver novelle jeg leste, utviklet den følelsen seg til en visshet om at jeg her har å gjøre med en poetisk sjel, en konseptuell kunstner og en visjonær rabagast. Jeg har lest en del noveller i mitt liv, men disse er blant de mest interessante jeg noen gang har lest. De er samtidig såpass fengende at jeg gjerne leser dem igjen. Samlingens undertittel «og andre fantastiske fortellinger» er en god beskrivelse. Ikke bare fordi novellene er herlige, men også fordi de er fantasifulle og fabel-aktige. Sjangermessig kan noen av novellene klart defineres som science fiction («Mr. Hopp og kaffetrakteren», «Blues»), andre som fantasi («Huset under almene») mens andre kan med mer treffsikkerhet klassifiseres som spekulativ skjønnlitteratur («INTERMEDIA, 2001», «Opp fra dypet»), mens noen få, som «Stemmen fra skogene» og «Vinden i gatene» nesten kan kalles prosadikt. På baksiden av boken står det også at «’Autostrada’ er en poetisk fabel», og det er flere andre noveller som kan kalles det også. Reidar Jensen favner tematisk om myter, dystopi, økonomi, egoisme, makt og kjærlighet med et fengslende persongalleri som består av et bredt utvalg av fengslende og spesielle karakterer som kan være så til de grader myndighetskritiske, kapitalistsvertende, teknologiforferdede, fremsynte, kloke, pessimistiske, håpefulle, intense, forunderlige, besatte og betatte. Men alltid med et glimt i øyet. Jeg merker at Reider leker seg i den kreative, litterære sandkassen sin, og at han bygger praktfulle konstruksjoner med språkets sand. kremt Poenget er at novellene ikke bare er dype og godt skrevet, men de er veldig morsomme også! Den typen litteratur jeg foretrekker, er den man må lese for å forstå, og den man må lese for å kunne føle ordene på kroppen. Det holder liksom ikke å si hvilken sjanger det er, og det er vanskelig å forklare hva de handler om, og enda vanskeligere å gi et sammendrag. Så dette må rett og slett oppleves, folkens!
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verket