..vil Oddvar Søvik gjerne gi et vitnesbyrd:
Det er nå flere år siden jeg første gangen møtte en person
som hadde helbredelsens nådegave, det ble en stor opplevelse
for meg.
Helt siden jeg sluttet på gymnaset, hadde jeg vært plaget
av smerter i ryggen. De var svært brysomme når jeg skulle
preke, jeg orket ikke å stå særlig lenge.

Etter å ha gått til fysioterapeutisk behandling i ett år
uten at det hjalp noe større, begynte jeg å be om at Gud
måtte gripe inn.

En kveld snakket jeg med en dame etter et møte jeg hadde
holdt. Hun fortalte at hun hadde helbredelsens nådegave,
og da sto det klart for meg: "Henne skal du spørre om å
be for ryggen din!"

Som tenkt, så gjort. Da smilte hun og nikket: "Så det var
derfor jeg skulle hit i kveld. Du skjønner, jeg pleier
ikke gå på møte her. Jeg hører til i Frelsesarméen.
Men Gud ledet meg hit i kveld, og jeg var spent på
hvorfor."
Hun la hånden over korsryggen der smertene satt, og bad
til Gud. Da ble det likesom satt et varmt strykejern
på ryggen, nesten smertefullt.
Men en behagelig varme strømmet gjennom hele ryggen.
Smertene forsvant straks, og siden har jeg vært kvitt dem.

Gleden var ubeskrivelig, og jeg må tilstå at jeg spurte
henne: "Hvorfor går du ikke opp på sykehuset med en gang
og tømmer det for syke?"
Men hun smilte avvergende og sa: "Du skjønner, jeg er bare
et redskap. Jeg kan bare helbrede syke når Gud vil."
"Men hvordan kan du vite det," spurte jeg nysgjerrig.
Stille svarte hun: "Det kan koste timer i bønn ..."

( fra s. 173 )

but I felt as if a thunderbolt had fallen upon me when I pronounced
the awful oath which is required from every priest:
"I will never interpret the Holy Scriptures except according to
the unanimous consent of the Holy Fathers."

Many times the other students and I had discussed that strange oath.
Alone in the presence of God, my conscience had shrunk in terror
from its consequences.
But I was not the only one who contemplated its evidently blasphemous nature.

About six months before, Stephen Baillargeon, one of my fellow
theological students, had said to our superior, the Rev. Mr. Raimbault:
"One of the things which my conscience cannot reconcile is the solemn oath
we will have to take never to interpret the Scriptures except
according to the unanimous consent of the Holy Fathers!
We have not given a single hour yet to the serious study of the Holy Fathers.
I know many priests and none of them has ever studied the Holy Fathers!

"In the name of common sense, how can we swear that we will follow
the sentiments of men of whom we know absolutely nothing,
and about whom, it is more probable, we will never know anything,
except by mere vague hearsay?"

Our superior gave a weak answer, but his embarrassment grew when I said:
"If you will allow me, Mr. Superior, I have some more formidable objections.
Would to God that I could say, with Baillargeon, I know nothing of the
Holy Fathers. But my regret is that we know already too much of the Holy
Fathers to be exempt from perjuring ourselves,
when we swear that we will not interpret the Holy Scriptures except
according to their unanimous consent.

"Please, Mr. Superior, tell us what are the texts of Scripture on which
the Holy Fathers are unanimous ?
You respect yourself too much to answer.
And if you, one of the most learned men of France, cannot put your finger
on the texts of the Holy Bible and say, 'The Holy Fathers are perfectly
unanimous on these texts!'
how can we dare to swear before God and men to interpret every text
of the Scriptures only according to the unanimous consent of those
Holy Fathers?

....the Church has constantly been filled with the noise of the controversies
of Holy Fathers with Holy Fathers.
Some say, with our best modern theologians, St. Thomas, Bellarmine and
Liquori, that we must kill heretics as we kill wild beasts;

...while many others say that we must tolerate them!
You all know the name of the Holy Father who sends to hell all the
widows who marry a second time, while other Holy Fathers disagree.

"Some had very different notions about purgatory.
.....If I cannot rely upon my private judgment when studying,
with the help of God, the Holy Scriptures, how can I rely on my private
judgment when studying the Holy Fathers?"

Samfunnet blir ikke skapt på idrettsbanen eller universitetet.
Heller ikke i industrien og vitenskapelige laboratorier ...

Men ryggmargen i folket er hjemmene! Det er der personligheten
og holdningene blir formet.

Vi skal sette pris på offentlige og sosiale institusjoner...
være takknemlige for helsetiltak og muligheter til utdannelse.

Men det er et hjem med en far og en mor som er grunnmuren for
slektene fremover...
vi skal også ære den enslige mor som velger livet for barnet
i stedet for å utrydde det.

Bibelen taler om 'gudsfrykt med nøysomhet' som stor vinning.
En sannhet som vi nesten ikke våger å nevne mer. Men vi må ta
belastningen med å holde frem sannheten mot trendene som råder.

I det senere har disse verdiene blitt forflatet.
Mange har avskaffet en levende Gud, for ikke å si en nidkjær
Gud. Vi erstatter det med en sukkersøt religiøsitet og gjør
oss til nytelsessyke vesener uten forpliktelser,
uten nestekjærlighet.
Når det gjelder normene, er i sannhet landgangen i ferd med
å bli dratt ombord.

Emanuel Minos

Samtidig fortsatte mediapresset.
En tidlig morgen kom et av de minste barna våre
løpende opp til Signe og meg, og fortalte at det
var noen fremmede i stua. Vi gikk ned og møtte et
russisk nyhetsteam. De påsto de hadde ringt på,
men da ingen svarte gikk de bare rett inn og
begynte å ta bilder av stua vår.
Jeg hev dem på dør.

Et tysk mediahus tok en dag kontakt og fortalte
at de ville skrive en rekke ting om meg og min
bakgrunn som overhodet ikke stemte.
Jeg sa at alt var feil, men betingelsen for å få
rettet feilene var at jeg gav et eksklusivt
intervju. Det gikk jeg selvsagt ikke med på.
Om de skrev noe, eller hva, aner jeg ikke.
Skulle vi fulgt med på den internasjonale media-
dekningen, ville vi ikke fått tid til annet.
Det holdt lenge å kjenne det norske mediabildet
for å vite om vi nådde fram med budskapene og
fremdeles hadde den troverdigheten som skulle til
for å kunne gjøre jobben vår.

Jeg fikk også direkte beskjeder fra andre uten-
landske journalister at det verserte rykter om
min tvilsomme politiske tilknytning, siden jeg nå
utførte oppdrag nummer to for politisk ekstreme
kriminelle. De kunne fortelle at mange stilte
spørsmål ved min person og at jeg burde komme opp
med en god forklaring hvorfor jeg hadde påtatt
meg dette oppdraget. Flere av dem kom åpenbart
fra land med svakt rettsvern. Det var likevel
ubehagelig; jeg var ikke vant til å ha fiender.

Nå bestemte jeg meg for å etablere en klinikk spesielt
for de pasientene som hadde det verst i helsesystemet:
nemlig de som faktisk var syke, hadde vært innom
sykehus, leger og spesialister uten å få hjelp, fordi
alle prøver var helt normale -
de hadde rett og slett ingen diagnose.

Mange av dem endte hos psykiater enda de ikke hadde
psykiske plager i utgangspunktet, men ble motløse og
deprimerte når ingen kunne finne ut hva som feilte dem.
(..)

Vi bør alle følge vår overbevisning. Og hvis omgivelsene
ikke er modne nok til å forstå hva vi driver med, må vi
ha rygg til å bære problemer det medfører. Vi kan håpe
at neste generasjon kolleger får bedre betingelser for
å hjelpe de pasientene som idag blir sviktet. I mitt
virke som lege vil pasienten stå i sentrum.
Fagforeninger og myndigheter må finne seg i å komme i
annen rekke.

Hun våget knapt forlate hjemmet, fikk voldsomme magekramper
og måtte da bare legge seg rett ned på gulvet. Hun hadde
vært sykmeldt i tre år, sykehusinnlagt med skanninger,
blodanalyser og kikkertundersøkelser, som alle viste
normale resultater. Overlegen sa han kunne se at hun var
syk, men kunne ikke finne noe galt. -Hvis jeg var deg,
ville jeg oppsøke en god alternativ terapeut, men la være
å sitere meg, sa han.

..anfektelser at kirken har vært en maktkirke gjennom sin
allianse med denne verdens herskere gjennom størstedelen av
sin historie. Ved tvang og sverd er store deler av den
såkalte "kristenhet" massedøpt (...)
..skjebnesvangert ... at evangelisering ved Åndens våpen
alene, ble avløst av "kristianisering" ved hjelp av verdens
makt. (...)

alliansen mellom 'Kronen og Alteret' preger en stor del av
kirkehistorien. En allianse som førte til så mye under-
bibelsk kristendom, for ikke å si ubibelsk sådan.
De store folkekirkene har ikke fått realisere sin oppgave,
å være jordens salt og verdens lys.

Jurgen Moltmann har .. pekt på hvordan troen mistet sin
bibelske egenart ved at kirkens kristendom ble den offentlige
religion, til erstatning for de gamle offentlige kulter.
Slik allerede fra keiser Konstantin på 300-tallet.
(Moltmann: 'Theologie der Hoffnung')..

(kirken) ble gjort til en del av samfunnssystemet som skulle
sikre folkenes velferd og moral. Harmonien mellom samfunn
og kirke ble idealet. Dette kunne bare skje på bekostning
av bibelsk tro.

(..) om ikke storkirkene snublet i den fristelse som Herren
måtte avvise ved inngangen til sin Messiastjeneste:
Denne verdens fyrste viste ham alle verdens riker og lovet
at alt dette skulle han få, om han bare ville inngå
allianse.

..Charlemagne gave orders that every Saxon who chose to remain
unbaptized was to be put to death...
sometimes whole tribes were made to pass through a shallow stream
and amid the splashing a cleric would pronounce the 'words of
baptism'.
..at least one cleric kept his sanity in the midst of absurdity
and said (..) You may indeed force him into being baptized but
not into believing.

The reader will probably see forced baptism as a piece of
devilish mockery - and it is. But...
when Church and State are considered one, then forced baptism
is altogether reasonable.
The state can tolerate no citizen who refuses to be considered
a member of the state, nor will the church establishment tolerate
such a one if it considers itself coextensive with the state.

In "Christendom", good standing in the state requires good
standing in the church and vice versa. Forced baptism is
therefore.. as reasonable as universal military service or
common taxes.
Moreover, .. 'christening' [babydåp] is in itself a kind of
forced baptism, opening the way into forced baptism in the
life of adults. (..)

following Augustine.. the 4th Lateran Council taught that
"they who have once been brought into the faith are not to be
permitted to turn back from it".. it was an official teaching
that when heretics returned from error, their penitence was
to be accepted, "but not to the point of escaping the death
penalty thereby."

..the whole party flew to Herakleon (late Candia) in Crete.
A comfortable hotel, but no food supplied. We set out for
dinner .. a terrible tourist resort called "The Glass House"
on the edge of the harbour. We were kept waiting hours for
a very indifferent meal, and the band blared away deafeningly.
Joy finally began flicking bread-pellets at the nearest
musician, and the four of us whiled away the time by writing
alternate lines of the following doggerel:

[Jack ] A pub-crawl through the glittering isles of Greece,
[Joy ] I wish it left my ears a moment's peace!
[June ] If once the crashing Cretans ceased to bore,
[Roger] The drums of England would resist no more.

[Jack ] No more they can resist: For mine are broken!
[Roger] To this Curetes' shields were but a token,
[June ] Our cries in silence still above the noise -
[Joy ] He has been hit by a good shot of Joy's !
[Jack ] What aim! What strength! What purpose and what poise !

(from Roger L Green's diary.. at Sunday 10 April, 1960)

Hvem var han? Var det virkelig djevelen som i tre måneder
hadde hatt meg under sin kontroll? ..Var det han som hadde
skrevet alle de pompøse og besnærende ordene gjennom min hånd?

Jeg hadde likt alt det fine han hadde sagt -... det han som
en tilbeder hadde forespeilt meg. Og jeg hadde lukket øynene
for de tegnene som kunne ha vist meg at han var noe annet enn
han gav seg ut for(...) jeg syntes nok det var litt rart at
dette vesenet, som angivelig skulle være av guddommelig
opprinnelse, oppførte seg slik. Spesielt den småfornærmede
tonen han ofte brukte for at jeg skulle bøye meg under hans
vilje. Men jeg ville tro at det var godt ment, og så var jo
ikke heller Gud en man kunne forhandle med? han fant seg vel
ikke i ulydighet, tenkte jeg. Og skjøv til siden den lille
uroen jeg kjente(...)
Når jeg så tilbake, avtegnet det seg et bilde av en tenkende,
handlende person som fult ut tilsvarte den beskrivelsen
Bibelen gir av den onde. Hans formål var utelukkende å fange,
eie og ødelegge en sjel som i virkeligheten ønsket å tilhøre
Gud. Denne personen hadde lagt en plan for meg. Han hadde
sett hva jeg så intenst ønsket meg. Han kom som forføreren,
som den lysets engel Bibelen omtaler som hans forkledning.
Han tilbød meg alt jeg hadde ønsket meg, men glemte å
fortelle noe om prisen! Mønsteret i planen så jeg tydelig -
etterpå.

Det hele begynte med at en kollega lånte meg et par bøker
om UFO'er.
Etter fire år som lærer i grunnskolen, i en alder av 27 år
følte jeg at den grå rutine begynte å prege hverdagen. (...)

Alle dagene var like. De samme barna, de samme problemene,
de samme fagene, og hjem til en tom leilighet. Var jeg
havnet på feil hylle i livet? Skulle det bare fortsette
slik resten av livet? (...)

Da var det at UFO'ene inntok min verden.

Nei! nå må det ikke være mer snakk! Neshorn eller ikke neshorn,
flyvende tallerkner eller ikke flyvende tallerkner;
her må arbeides.
Firmaet lønner dere ikke for å kaste bort tiden med å konversere
om virkelige eller oppdiktede dyr.

... research into some of the experiences of certain churches of God which,
at different times and in various places, have endeavoured in their meetings,
order, and testimony to make the Scriptures their guide
and to act upon them as the Word of God, counting them as sufficient for all their
needs in all their circumstances.

There have always been such churches; the records of most have disappeared,
but what remain are of such volume that only a selection can be given.
...

Each of these churches stands in direct relationship to the Lord,
draws its authority from Him and is responsible to Him (Rev. 2 and 3).
There is no suggestion that one church should control another
or that any organised union of churches should exist,
but an intimate personal fellowship unites them (Acts 15.36).

"Hvis de i et fødselsdagsselskap synger en salme, har de overtrådt loven."

Fordi så mange prester er fratatt retten til å preke, blir endel menigheter
påtvunget prester som ikke er kristne - de opptrer som ulver i fåreklær.
De er angivere som er uttatt av myndighetene til å motarbeide sin egen
menighet. Gjennom politisk press blir slike menn utnevnt til biskoper og
ledende stillinger innen kirken. Slik blir det, gjennom kirkens 'egne'
ledere, innført regler som er utarbeidet av styremaktene for å bekjempe
kirken.
Det er f.eks ikke lovlig å døpe barn og unge under 18 år... de kristne
får ikke samles andre steder enn i kirken. Hvis de i et fødselsdagsselskap
synger en salme eller ber en bønn, har de overtrådt loven.
De får ikke gi barna kristen undervisning. Selv foreldre har ikke lov til
å oppdra sine barn i den kristne tro. I Sovjet er mange foreldre
fratatt sine barn fordi de har påvirket dem i religiøs retning. Barna
blir satt inn på ateistiske barnehjem, de får aldri mer lov å ha kontakt
med foreldrene, selv ikke i ferier og på fridager.

Den nakne apen har gitt ut en bok
som rett på sak er kalt 'Den nakne apen'
og denne nakne apebok er klok;
den har i aperyggen vitenskapen
(som også skapes av den nakne apen).

Her er den lodne, nakne sannhet sett
og man er saklig kommet frem til saken:
at lodden-naken kommer ut på ett,
for er den lodne apen rett og slett
det verste som går rundt og viser baken,
er nemlig apen som er naken, maken!

Nu er det bare en ting som er haken
ved saken: apen skrev at den er naken.

Vel er vi dyrerikets pestilens
og vi har neppe mer respekt å tape,
vel stapper vi oss selv i apegapet,
men hva med apebokens eksistens?
Si, hvordan kan en naken ape skape
'Den nakne apen' - når den selv er ape?

Og han bød oss å annamme
påskelammet.

Mens hans hender signet bordet,
sa han Ordet.

Men de signet mer enn venner,
disse hender.

Det var fler enn oss han gavnet,
for han favnet

med den elskende geberden
hele verden.

For vår glede som for pinen
drakk han vinen.

Og for greker som for jøde
brøt han brødet.

Det ble da oppstyr i hele byen, folket stimlet sammen.
De grep Paulus og slepte ham utenfor templet.
Og straks ble templets dører lukket.
Mens de nå var i ferd med å ville slå ham ihjel,
gikk det melding opp til den øverste høvedsmannen
for vakten, om at hele Jerusalem var i et røre.(...)

Men i folkemengden ropte noen ett, andre noe annet.
Og da høvedsmannen ikke kunne få skikkelig beskjed
på grunn av oppstyret, bød han at Paulus skulle
føres inn i festningen.(...)

Da sier Paulus til den øverste høvedsmannen:
Er det tillatt å si deg noe?
Men han sa: Kan du gresk?
Du er altså ikke den egypteren som for en tid siden
fikk i stand et opprør og førte de fire tusen
snikmorderne ut i ørkenen?

(fra Apostlenes gjerninger kap.21)

Rudolf Steiner begynte i 1909 å utvikle en lære om to Jesusbarn
som hadde hver sin stamtavle. Begge Jesusbarna hadde foreldre
som het Josef og Maria. Det ene barnet var en inkarnasjon av
Zarathustra som ca. 600 f.Kr stiftet en persisk mysteriereligion.
Det andre barnet ble født uten anlegg for noe jeg, men hadde en
astralkropp fra Buddha som levde ca. 500 år f.Kr. Etter noen år
døde josef i den ene familien og maria i den andre. Begge
familiene var bosatt i Nasaret og de to gjenlevende giftet seg
nå, begge Jesusbarna kom 12 år gamle til templet, hvor
Zarathustra-jeget fra det ene barnet gikk over i Buddha-astral
legemet i det andre. Det første barnet døde, og det andre levde
videre i kontakt med forskjellige åndsmakter. Det besøkte
bl.a. hedenske kultplasser og deltok i esseernes hemmelige
orden. Ved dåpen i Jordan vek så zarathustra-jeget bort, og
først nå kom kristus-jeget ned fra solen....

Som følge av disse teoriene om 'jesus og kristus' benekter
antroposofene at Guds unike sønn kom til Jorden som verdens
frelser og ble født som et virkelig menneskebarn.... Det er
karakteristisk for antroposofiens fremstilling at det aldri
blir noen fullstendig forbindelse mellom kristus og jesus...
Kristus blir.. bare ett av fire legemer i 'kristus jesus',
nemlig jeget.

'Kristus' er ikke den eneste frelseren i antroposofien...
Vi så ovenfor at også Buddha skal ha deltatt ved Jesu fødsel.
Steiner forteller videre at Buddha senere har vært aktiv i
Rosenkors-ordenen og har slått seg ned på Mars.
"Han overførte sin virksomhet til Mars året 1604 og utførte
der en dåd som tilsvarer kristi golgatha-mysterium på
jorden."..
en antroposof beskriver dagens situasjon slik: "Den høyeste
solånden 'Verdens lys' lever nå i jordens indre og leder
derfra jordens og menneskehetens utvikling til det
guddommelig-åndelige målet."

Antroposofien skulle ifølge Steiner fornye kristendommen.

..så du kan formane visse folk til ikke å fare med fremmed lære.
Og ikke gi seg av med eventyr og endeløse ættetavler:
Slikt fører heller til unyttig strid
enn til å tjene Guds plan til frelse; den er for troen.

Men budets endemål er kjærlighet av et rent hjerte
og en god samvittighet og en oppriktig tro.

Noen har forvillet seg bort fra dette mål og har havnet i tomt snakk.
De vil være lovlærere, men forstår verken det de selv sier
eller de spørsmål de uttaler seg så selvsikkert om. -

Men den som ikke vet å styre sitt eget hus,
hvordan kan han da ha omsorg for Guds menighet?

( Paulus’ første brev til Timoteus, fra kap.1)

For Luther var døperne og deres forsamlinger gale svermere
som øvrigheten måtte passe på . .
Siden alle disse var farlige for Staten, burde de henrettes,
slik var også Luthers mening. . .

Som vi skal se, var dette ikke tomme ord, men de
ble omsatt i praksis gjennom blodige forfølgelser.