To slags kvinnfolk finnes det her,det ene beveger seg som maur,målbevisst,inne og ute,stopper ikke,har alltid noe i hånda,ei fille,ei øks,et barn. Det andre slaget er det verre å få øye på,det gjemmer seg bak dører og i senger,kan smette ut i skogen og forsvinne bak trær. Det første slaget er håndfast og synlig,får potetene i jorda,veden inn i skålen,ungene til sengs. Det andre stirrer framfor seg,husker noe,glemmer noe annet,tør ikke røre øksa,viker inn i andre rom når noen banker på.
Første del av boka er vanvittig godt skrevet. Stemningen, persongalleriet- Minas forhold til moren, hennes forsøk på å hjelpe og verge henne mot tantens effektivitet, i det hele tatt Mina`s oppfattelse av sitt liv og sin rolle i dette innestengte dagliglivet sett med barnets øyne, psykologisk og skarpt beskrevet av forfatteren. Dette er gull!