Gripende god, men til tider så grufull at jeg blei kvalm og mest ville legge boka fra meg for godt. Men jeg gjorde det jo ikke, så ja, bra.
Du prøver heile livet å bli tilfreds, men du kjem aldri dit, for du legg til sides alt det viktige, du legg alle viktige ting til sides mens du ventar på den dagen i livet ditt som aldri kjem.
Eg liker kveldane seint i august når mørket kjem snikande tilbake og månen rullar heilt fremme på fjellkammen. Eg veit ikkje, det er noko gale med dei lyse sommarnettene. Det er som om dei er vaska på feil program.
Ble du tatt, var det rett opp i et tre med et reip rundt halsen; grov hamp mot den mjuke huden, noen slo hesten på baken og så forsvant den under beina dine, og du løp for livet i løse lufta mens nettopp livet ditt passerte i revy med svakere og svakere bilder til bildene ble tomme for deg sjøl og alt du hadde sett, og fulle av tåke, og til slutt ble de svarte. Bare femten år, tenkte du som det siste, det var ikke mye, og det for en hest, og så var det så altfor seint.