Bokelskere.no

Etter å ha lest boka er der særlig én ting jeg faktisk er nødt til å nevne som er oppsiktsvekkende; forfatteren er tydeligvis av den oppfatning av at om man har forfattet en karakter som byr på problemer for menneskene man er ment til å like i boka, så kan man jo bare ta livet av dem. Her dør ikke bare den ene, men alle de fire av de plagsomme karakterene. Slapt av forfatteten. Ellers vil jeg si at side 150-500 var ganske underholdende, deretter dabbet det fullstendig av og det var nesten et ork å lese ut boka. Som tidligere veterinærstudent vil jeg gjerne finne border collien Cleos etterfølgere da denne hunden lever tre ganger lenger enn hva vanlig var og er, for disse vil jeg gjerne forske på. Ellers synes jeg george greenwood sin rolle er merkelig, han lover evig troskap i starten av boka og at han skal finne Helen, og når han finner henne, blir det bare "åja, der er hun, ja, okei, går og gifter meg med Elizabeth." Ellers en middels underholdende dameroman med noen helt merkverdige og unødvendige tråder.

Det er viktig for meg å få frem at denne boka dømmes av meg ut ifra mot hvilken gruppe mennesker den er ment å være vinklet; for ungdomsjenter fra 13-18. Selve språket synes jeg er over gjennomsnittet hva ungdomsforfattere angår, og historien er absolutt gripende. Det er såklart mye morsommere å skrive bokomtaler om bøker man absolutt ikke liker eller man elsker, og denne boka er helt i midten. Det som trekker den ned er dens forutsigbarhet, jeg forstår ikke helt poenget med Isaac sin karakter, og jeg synes også hele biten hvor Hazel først ikke er forelsket og opplever fysisk kontakt med Augustus som middelmådig til hun går hen og elsker han som en smule forvirrende. Biten med reisen til denne forfatteren av favorittboka til Hazel synes jeg også er snål og gir meg ingenting, selv om gesten av Augustus i utgangspunktet er sjarmerende. Jeg ser ikke poenget med besøket når forfatteren oppfører seg som han gjør, rett og slett. Ellers relativt drivende fortelling, og som ansatt i bokhandel må jeg virkelig få påpeke at denne boka selges i et forrykende tempo. Jeg har forståelse for at unge jenter digger boka.

Absolutt en sterk slakt, helt enig. Jeg har innfunnet meg med at jeg er (så langt) den eneste jeg personlig har truffet (jobber i bokhandel) som har mislikt denne boka. Men jeg står for min mening og tenker heller om saken at det er et slags samfunn der ute som jeg ikke får ta del i. Høye forventninger til bøker har jeg alltid, selv om jeg har blitt flinkere til å skjelne mellom typer bøker. Jeg syntes jo ikke no særlig om historien; en dame blir ansatt for å forhindre en handicappet mann i å dø, hun forelsker seg, han er sint og han dør. For meg var det ikke noe mer til historien. Jeg synes heller ikke oversettelsen var noe god da det er veldig tydelig at den er oversatt ord for ord fra engelsk.

Vidunderlig! Den historiske settingen går rett hjem. Alle karakterene her er viktige og verdifulle. En hel verden av en annen verden fra en annen verden. Historie- og fortellermagi! Ingen pusing med publikum, kun ment som en opplysning om tingenes tilstand. Upåklagelige skildringer og personkarakteristikk.

Det er meg et mysterium av en annen verden at denne boka går rett hjem hos samtlige jeg har snakket med. Det er for meg komplett ubegripelig. Språket er utvasket, livløst og gjennomsiktig. Det er selvfølgelig ikke nødvendigvis ikke slik at de beste forfatterne er de som har et språk ispedd en betydelig mengde poesi, men her finner jeg hverken noe å le av, gråte av eller bli opplyst av. Det er en tam historie om en som kjeder seg fra vettet og er i et dårlig forhold og forelsker seg i en morsk krøpling. Og han vil dø, og dør. Det er hele historien. Her er det mulig å trekke visse tråder til Stockholmsyndromet, og det er 250 sider komplett blottet for handling. De går bare og venter. Boka er langtekkelig og rett og slett for lang for sin egen historie. Og jeg bruker som oftest å tiltrekkes av de lengste bøkene. Det er forsåvidt greit at boka tar opp tematikk som det å kunne bestemme å avslutte sitt eget liv, og avgjørelsen til Will er jeg enig i. Boka hadde vært, om mulig, en enda større tragedie om han valgte å fortsette utelukkende på grunn av at han kan bli kysset på av Louisa resten av sitt liv. De eneste to episodene som var middels fornøyelig er episoden om strømpebuksa og roligdansen under bryllupet. Ellers synes jeg hele Louisa sin familie kunne vært spart for sin eksistens da de virkelig ikke bidrar med noe som helst til boka. De er overflødige karakterer uten noen som helst interessant verdi. De bidrar ikke med noen ting, hverken i Louisas liv eller som krydder til boka. Patrick er også så lite med at det ikke oppleves som at han og Louisa er i et forhold, det virker som de er fremmede på et felles begrenset, geografisk område. Jeg skjønner heller ikke poenget med den ferien Louisa går og planlegger men ikke får gjennomført. Jeg ser heller ikke poenget i Louisas ansettelse, og det hele er i grunnen ganske irriterende; foreldrene til Will ansetter en ung jente for å hindre ham i å ta sitt eget liv, hun tar ham med på en sydenferie, og han tar sitt eget liv. Det er liksom ikke mer til boka enn dette. Forelskelsen nevnes også bare litt i forbifarten, brått har hun gått fra å vaske ham til å elske ham uten at vi egentlig får være med i prosessen.

Oversetteren har også gjort en dårlig jobb - et ord er ikke oversatt og ellers er det åtte skrivefeil i boken.

Utvilsomt blant de aller beste bøkene jeg har lest i hele mitt liv. Den er forfattet med et usedvanlig vakkert, poetisk språk, og at hendelsesforløpet går vekselsvis er et meget vellykket virkemiddel i denne boka. Det skal mye til å bevege meg så mye som denne boka har gjort. Noen setninger har fått meg til å stoppe opp fullstendig og kikke opp fra boka, og forbanne at jeg ikke har kommet på å skrive dem selv. Et helt hjerte av en bok, som får den varmeste anbefalingen som det er mulig å gi fra meg.