Bokelskere.no

Boka handler om ellie, som lever et ganske vanlig liv med faren sin, stemor Anna, og en liten halvbror. Moren til Ellie døde da hun var liten, å hun bærer på et stort savn etter mora, samtidig som hun har greid å leve videre slik barn gjør, å dette er ikke et stort tema i boken. Hun har to bestevenninner magda og nadine. Magda er en typisk skjønnhet som alle gutter snur seg etter, og nadine er modell-tynn. Ellie har briller, kursete hår og er lubben, Men dette har aldri plaget henne før, så begynner hun å utvikle et usunt forhold til mat og egen kropp. Som «anoreksi» bok er den ikke veldig innsiktsfull og lærerik, men som det den er, en ungdomsbok, er den veldig god. Forfatter har et utrolig forfriskende godt språk, å man blir godt kjent med og glad i Ellie gjennom alle bøkene i serien. Den er både god underholdning og lettlest for aldersgruppen den er rettet mot, og like aktuell i dag som når den ble utgitt, mtp kroppspress og at mange unge jenter kan begynne å kjenne på det, og utvikle et usunt forhold til mat å gå gjennom en periode hvor de strever med dette, uten at det nødvendigvis utvikler seg til en full spiseforstyrrelse. Ellie som karakter er fantastisk, som alle hovedpersonene til forfatter er hun svært realistisk og mangefasettert. Elsket denne serien da jeg først leste den når jeg var på samme alder som Ellie(Eleanor) og liker fortsatt å høre dem på lydbok av og til den dag i dag som voksen. Hørte også de to første bøkene i serien(Guttegærne jenter og denne) sammen med lillesøster på 13, å hun likte dem også kjempegodt, å reagerte ikke på mangel på mobil og databruk. Boka har tålt tidens tann pga språk, innhold og aktuelt tema.

Boka handler om en forholdsvis vanlig tenåringsjente i 8 klasse, med gode til vanlige familieforhold som utvikler anoreksi. Hovedperson Cindy er veldig endimensjonal, vanskelig å få tak på personlighet og tankegang. Det går nesten bare i utviklingen av spisevegring, å man skjønner at hovedperson er disponibel for psykiske lidelser uten at det beskrives med noe særlig mer enn «kaosfølelse» og «det svarte og farlige», som hun forsøker å sulte vekk. Triggeren som utløser spiseforstyrrelsen er kjærlighetssorg over den hemmelige kjæresten Helge, som flytter uten å snakke med henne, å et litt vanskelig forhold til mor ligger også bak. Det er nærmest en bok om spisevegring som ikke gir særlig innblikk i spisevegring. Som advarsel for barn fra 5-8 klasse kan den være grei nok. Men som lærerikt og godt lesestoff er den ikke noe særlig for noen aldere. for meg som har slitt med anoreksi mesteparten av livet selv blir den veldig innholdsløs og gir svært dårlig innsikt. Pluss for å formidle at nesten «hvem som helst» kan utvikle et destruktivt forhold til mat og at man er ekstra i faresonen i startfasen når kroppen går fra barn til voksen dersom man har litt problemer å begynner å slanke seg i denne perioden, samt er litt disponibel. Pluss for å formidle at disse problemene kan være vanlige, å ikke trenger være av den alvorlige sorten. det trekker opp som advarsel for unge. Det ligger også en advarsel til voksne ang sleng bemerkninger om kropp i boka. Cindy opplever bl.a. at svømmetrener forteller henne at hun er blitt litt brei over bake siden hun sluttet å svømme i 7 klasse, å at hun «også kunne trengt å stramme opp lårene litt», og at far kommer med noen bemerkninger bl.a. om at hun må passe seg så hun ikke blir «ei diger deise nå som du er blitt slik en stuegris, du som var så glad i å trene å bruke kroppen før». dog er heldigvis ikke slike kommentarer vanlig å høre fra familie og voksenpersoner i omgangskretsen lengre, så denne advarselen til voksne er neppe så reel i dag. Men på tidlig 90-tall da boken ble utgitt var dette(samt atskillig verre kommentarer) svært vanlige ting å høre fra familie og trenere. det trekker også opp at den er lite triggende ift til andre ungdomsbøker om emne, men kraftig ned at man får så lite kjennskap til hovedperson som karakter. Den hadde hatt potensial til å være så mye bedre om den var litt lengre, å om det var viet mer tid til å bli kjent med hovedpersonen, tankegangen og livet hennes isteden for nærmest bare sykdomsutvikling, til og med nesten bare sykdomsutvikling uten den nødvendige dybden i tankegang for å faktisk forstå cindy, hvorfor hun ble syk å hva hun faktisk går gjennom. Den holder seg på overflaten, man får vite hvilke knep cindy bruker før veiing, men svært lite om hva hun tenker og hvordan hun har det, å ingen ting om hvordan det er å leve med anoreksi. Den nærmest raser gjennom prosessen, i det ene øyeblikket møter cindy Helge i hemmelighet, så går hun gjennom noen måneder med depresjon (svært lite beskrivelser av tanker og følelser, å det hele er viet ca 20 sider) så tar hun opp svømming og løping, også blir det løping, vektnedgang, og beskrivelser av hvordan hun begynner å lure unna mat, spise lite, noen episoder med oppkast osv. men jeg savner virkelig innhold i livet hennes og flere tanker i tillegg. Så blir skole og familie mer og mer bekymret og hun begynner hos psykolog. Helge kommer tilbake å de tar opp kontakten, bedringen begynner å selvfølgelig, siden dette er en ungdomsbok skrevet som skrekk og advarsel, men ikke noe mer, blir hun frisk. Men også i denne prosessen er det lite faktisk innhold. I det hele tatt en veldig innholdsløs bok. Den gjorde ikke særlig inntrykk når jeg for første gang leste den som 12 åring å slukte alle bøker om emne, å den gjorde like lite inntrykk nå som jeg fant den igjen å leste på nytt. Forfatter har også lite kunnskap om anoreksi, alt er klisjeer eller gammeldagse forestillinger som stemmer dårlig over ens med hvordan de fleste med spisevegring faktisk tenker. Det går mye i at cindy føler og «ser» låtene og magen ese ut bare en brødskive er spist, å andre ting som stemmer lite over ens med virkeligheten. Det eneste som stemmer er noen av beskrivelsene om kontrollen hun kjenner på, og forestillingen om å kunne «styre» egne problemer og problemer i familien(som oppleves svært bagatellmessige) ved å få mer kontroll på maten. Men også disse beskrivelsene er stereotypiske og dårlig formidlet.