Dette er faktisk noe av det verste mølet jeg har lest. Historien er så lite troverdig at jeg rett og slett måtte ta pause fra boka i lengre perioder. Null realisme her, altså.
Fikk anbefalt denne fra en kamerat som jobber i politiet. Veldig artig med en lett krimroman som lar spenningen sitte i førersetet. Karakterene kunne kanskje vært mer utbrodert, men jeg klarte faktisk ikke å legge fra meg boka på grunn av drivet i handlingen. Spesielt spennende var det under togturen til Sverige. Overraskende vendinger i handlingen og skikkelig action. Jeg leser gjerne neste bok i serien.
Denne boka er alt for lang. Veldig interessant lesning, men forfatteren har rett og slett for mye på hjertet og spinner lenge og vel på det samme temaet. Boka gir ikke så godt innblikk i selve diplomatiet som jeg kunne ønsket meg, men forfatteren setter fingeren på et høyst reelt problem i velferdsstaten Norge.
Jeg var veldig forvirret i starten av boka. Er det forfatteren selv som forteller? Guillou skriver i førsteperson og i presens! Grunnen til dette grepet blir klarere etterhvert, og det tar ikke lang tid for meg før jeg aksepterer stilen. Likevel sitter jeg igjen med en følelse av at Guillou faktisk legger mye av seg selv i karakteren Erik Ponti denne gangen. Plottet er vel ikke av det mest spektakulære denne gangen, men det er morsomt at handlingen skrider like sakte fram som de to hovedkarakterene, som begge er like dårlig til beins i boka. Jeg skal ikke røpe handlingen. Koste meg til tider skikkelig med godt skrivehåndverk.
Sist sett
