Som vanlig er det vanskelig å sette karakter på en biografi, men denne var interessant, lærerik, spennende og litt rystende.
Ylva og Leo er naboer og bor ved Lilleskogen som ligger ved Uendeligskogen. Her bor også Skjæreungen og Lavskrika og mange andre fugler og dyr. Skogen er vakker med snø, akebakker og trær og bekker, men en dag kommer det noen menn og setter på oransje pinner rett gjennom Lilleskogen! Det skal bygges en ny vei, hva kan barna og dyrene gjøre for å redde skogen!?
Historien er i seg selv ganske fin, men jeg synes den var lite julete bortsett fra helt, helt på slutten. Den handler om det å være venner og uvenner, å kunne be om unnskyldning og hjelpe hverandre.
Supersøt bok for de aller minste! Åse er heldig for hun har en hund. Hunden Kjeks er heldig for han har Åse. Åse kan gjøre både hundeting og Åseting.
Evy blir med vennene, Ahn og Viktor til et hus i skogen, huset skal visstnok være besatt og alle som har fått en snap-utfordrnig på gjøre challengen, ellers...
Denne er skikkelig ekkel! Grøss som passer for mellomtrinnet og kanskje også ungdomsskolen.
Hva er dette egentlig? Greit at vi mangler samiske utgivelser for barn og flott at det kommer en på norsk, men historien er veldig tynn. Eller ligger det noe bak her som forsvinner fullstendig i den norske oversettelsen? Liker samiske barn denne?
En søskenflokk er hjemme alene og den ene mener at det banker på døra om natten. Til slutt åpner de døra og utenfor står en politimann som får barna til undersøke i kjelleren og uthuset og hos naboen er nabokjerringa også livredd for noen rare lyder. Men vi får aldri vite hva disse lydene kommer av og politimannen bare kjører sin vei. Jeg skjønner jo at poenget er at lydene og det som skjer sikkert skal være et overnaturlig vesen, men dette endte bare opp i ingenting for meg.
Dette er en adventsbok med 24 kapitler, oppfølger til "Glasskongen" som kom ut i 2023. Vi følger også denne gangen Anton og Emilie, Anton har bodd i Paris en stund og gått på skole og deres veier møtes på Linds Hotell utenfor Voss julen 1883.
Alt ser flott ut og de venter selveste Prinsesse Theodora av Braunschweig-Lüneburg på julebesøk på hotellet! Men selvsagt blir det ikke som planlagt og mystiske ting skjer. Er det spøkelset som sies å gå igjen på rom 15? Eller er det noe annet? Og hvem er egentlig denne mystiske vintergjesten?
Boken er spennende og litt skummel og det er ikke uten grunn at den er satt på u på biblioteket, altså for mellomtrinnet og oppover. Man må ikke ha lest "Glasskongen" for å ha utbytte av denne, men begge bøkene er gode og det er ingen ting i veien for å lese begge.
Den tredje boken om Hilda Humlevik. Her er det mørkt og dystert, mamma har dyp kjærlighetssorg og Vendela vil sende alle barna til Kina på utveksling. Men så finner Hilda en bok, en bok som snur opp-ned på alt og det blir en forrykende, dramatisk slutt!
Jeg synes boka var litt treg i starten, men jeg skal love at den tok av så det gnistret!
Daniel skal feire jul sammen med mor og far, tante og onkel, bestemommo og 3 små søskenbarn. Alina og Zara er muslimer og feirer eid, men er veldig nysgjerrige på alt det de andre barna snakker om, nemlig julen. Mamma vil ikke høre snakk om at de skal ha juletre og feire jul, de er jo muslimer og muslimer gjør ikke slikt, eller? Daniels mamma er veldig opptatt av at alt skal være perfekt til jul, men blir det jul selv om pappas skjorte er brennemerket av strykejernet, julebrusen ramlet i golvet og ostekaka skled av brettet og langet på golvet med et stort klask på selve julekvelden?
En koselig billedbok med fine illustrasjoner. Man trenger vel ikke å velge enten jul eller eid, kan man ikke feire litt av begge deler da?
Jeg kommer ingen vei med Erlend Loe sine voksenromaner, men denne barneboka er hysterisk morsom! Den er nesten mer tegneserie enn vanlig barnebok, men står nå som barnebok på biblioteket hos oss. Fluffenberg, verdens beste detektiv, er ute og rusler i Oslo og ser på hus og folk, selv på folk som ikke har noen nytte, de kalles også barn, da det plutselig skjer noe! Noen tryller rett og slett bort hele Oslo! Bare en grå tåke er igjen. Fluffenberg er ikke tryllet bort og Kongen som er ute og seiler slipper også unna, men alt annet er som sunket i jorden.
Handlingen er hysterisk og morsom, replikkene er spinnville og illustrasjonene likeså! Anbefales for alle!
Moira Mu er en ku, men hun er ikke som andre kuer - hun har drømmer! Kanskje kan hun bli racerbilsjåfør? Danser? Eller verdens beste surfer!? De andre kuene jekker henne ned, "Du er bare ei vanlig, tjukk ku, Moira!" Men Moira Mu har en venn, musa Lillemus og hun har tro på Moira Mu!
En søt bok om å tro på seg selv, selv om ingen andre gjør det. Fargerike og koselige illustrasjoner.
Nydelige illustrasjoner, men jeg er personlig ikke helt inne i religiøs litteratur og synes kanskje denne er litt for "høytravende" for de minste.
Åse er stor jente og mamma har en baby i magen, en lillebror. Mamma henter frem klærne fra Åsa var liten, for de skal lillebror bruke når han kommer - men har Åsa virkelig vært sååå liten? Og kosekaninen som Åsa finner i bunnen av esken vil hun gjerne ha selv.
Det er litt godt å være liten også og bli passet på av pappa og kose litt med kosekaninen og smokken. Men så kommer lillebror og han er så liten, så liten - så liten at han helt sikkert trenger en kosekanin, tenker Åsa.
En søt og koselig bok om det å bli storesøster. Illustrasjonene er kjempesøt, enkle og utrykksfulle.
Billedbok uten ord. Boken handler, som tittelen sier, om en snekker som holder på å lage en båt og underveis tar tommestokken mange ulike former som man kan spinne historier rundt underveis.
Møkkapus, eller Koseklump-Ronaldo, som han egentlig heter er dypt fornærmet over at Sivert skylder på ham for absolutt alt. Rotete i garasjen? Møkkapus! Tiss på dolokket? Møkkapus! Så nå vil Møkkapus ha hevn - skikkelig hevn! Sivert må dø!
Spinnvill tekst og hysteriske illustrasjoner - elsker denne! En blanding av bok og tegneserie og en vanvittig historie - må bare leses!
Artige rim og regler som sammen med illustrasjonene unektelig gir oss et lite snev av Andre Bjerke.
Kjempesøt billedbok en en liten grisunge som plutselig oppdager at han ikke har krøll på halen, slik alle de andre grisene har. Det går svært hardt inn på grisungen at han ikke er som alle de andre og han spør både katten, hunden og hesten til råds, uten å bli noe klokere.
Det hele får selvfølgelig en lykkelig slutt og Grisungen skjønner at alle haler er rette! Kjempesøt historie og fine illustrasjoner.
Chino liker å kjenne på mamma sitt skjerf. Det er grønt med røde og blå sirkler på. Det er mykt og godt og mamma pleier å ha det rundt hodet om natten for å holde håret sitt mykt og fint.
En koselig hverdagshistorie, men den kommer ikke helt under huden på meg.
Sana bor sammen med to søsken, mamma og pappa i en liten leilighet. Sana har mange venner på skolen, men hvorfor vil ingen være venn med mamma?
Boka handler om å vokse opp i en minoritetsfamilie og det å bli sett for den man er. Vakre og varme illustrasjoner.
Julie har bursdag og hun og Jan skal stelle i stand til selskap, men akkurat i det de holder på å dekke bordet ute i hagen faller det ned en enormt stor kjempestein akkurat der bordet står. Hvordan i all verden skal de få fjernet den?
En litt underlig bok.
Den lille gutten har mistet pappan sin, pappas hjerte har sluttet å slå og da er man død. Men gjennom minnene lever pappa videre og den lille gutten samler opp forskjellige ting som minner ham om pappa.
En fin billedbok for barn som har mistet noen, men som trenger å betrygges på at den som er borte fremdeles er i hjertene våre. Legg merke til den lille rødstrupen som følger gutten gjennom boken. Det sies at de døde kan sende hilsener via fugler, så det er nok ikke tilfeldig.