"Jeg famlet meg blindt gjennom verden, på leting, selv om jeg ikke visste det, etter det som kunne gjøre meg hel. Hun gjorde meg hel, men jeg mistet henne. Og etter å ha kjent sammensmelting og helhet, ble det umulig for meg å leve uten- jeg ville foretrekke aldri å ha visst at en slik tilstand var mulig." Dr Haggards lidelse, s. 76-77
Min introduksjon til Patrick McGraths psykologiske semi-skrekkbøker, kom gjennom en adapsjon av en av hans bøker; «Asylet» fra 2005, med avdøde Natasha Richardson i hovedrollen. Jeg så filmen, ble lite imponert, leste boka og skjønte hvorfor; McGrath er en av disse forfatterne som bygger opp sine bøker på samme måte som M. Night Shyamalan, altså rundt ett spesielt element eller "vri". Og som med Shyamalan er inntrykket man sitter med etterpå avhengig av om man har latt seg imponere av dette elementet eller denne «vrien».
