Jeg har bestilt boken og får den snart i posten snart. I forkant så jeg etter en omtale av boken, men det var svært lite.
Frihet, angst og død er grunnleggende betingelser i et menneskes liv. Derfor har filosofer fra antikken til i dag trukket dem frem som kilder til selvinnsikt. I denne boka knyttes filosofenes refleksjon over de store spørsmålene til det praktiske livet.
Kom over en link på NrK.no (2018): På kafè for å snakke om døden
Der kommenterte Øverenget:
Døden som en fornærmelse
Filosof Einar Øverenget tror ikke at folk flest er blitt mer åpne om døden. Han mener at død er et vanskelig tema som folk flest ikke klarer å forholde seg til. Han tror at folk har et mer anstrengt forhold til døden nå enn tidligere.
– Menneskene drømmer om å leve evig. Å møtes for å snakke om døden er mer å regne som et opprør enn en trend i tiden. I vårt samfunn er død i ferd med å bli en overraskelse og en personlig fornærmelse, sier Øverenget.
Døden er livsviktig : om livet, døden og livet etter døden, skriver Elisabeth Kübler-Ross. Hun har rett i det. Denne boken er ikke en filosofisk bok, men den er god og en klarer nesten ikke å legge den tilside - så vidt jeg husker på begynnelsen av 2000 tallet.