Boken om Don Quiote ble så populær i sin samtid , mange plagiater fulgte i kjølvannet, det dreide seg vel om penger man kunne tjene. Hva som er riktig, skal være usagt. I vertfall tok Cervantes pennen fatt igjen 10 år senere (m.a.o i 1615) og ga selv ut en fortsettelse. denne mener jeg på en måte er faktisk en bedre roman enn den første (og egentlige ) beretningen. For her synes meg at han forsterker spørsmålet angående virkelighet og illusjon, om det er mulig. Denne boken er uansett mer kompleks i det forholdet mellom forfatter, forteller og hovedpersonene blir meget spesielle. Don Quite og Sancho Panza er på en klar måte på de rene med at de er blitt litterære hovedpersoner og det i en svært så populær bok. Derfor kommer de fortløpende kommentarer til sin stilling som det vi i dag vil kalle litterære "kjendiser." Forfatterens ståsted som nøytral iakttaker blir lite troverdig da leseren straks må skjønne (etter min mening) at når han påstår for eksempel at alle arabere er løgnere, samtidig som han baserer sin fortelling nettopp på en arabisk historiker ! For min egen del synes jeg faktisk denne andre ( forklarende ) boken er bedre enn den første, mer klassiske boken.
Denne husker du også, og kommer til å lese om igjen. Vil jeg tro.