De to første erindringsbøkene, Barndom og Ungdom, følger et mønster som er kjent fra andre kunstnerbiografier: Ung person med spesielt blikk ønsker å uttrykke seg, og klarer til tross for motstand fra forskjellige hold å få en stemme i verden.
Gift er noe helt annet. I det forfatterens karriere tar av, havner hun i en serie dårlige forhold. Hun går fra det ene ekteskapet til det neste, tilsynelatende uten opphold, og blir ikke lykkelig i noen av dem. Etter en rekke ulykkelige tilfeldigheter ender hun opp med en lege som gir hun alt hun vil ha av rusmidler, og hun forsvinner fra både barna, diktningen og verden.
Rystende lesning, hvor forfatteren i liten grad klandrer andre eller seg selv, hun forteller hele tiden ganske usentimentalt om kreftene som drev henne.