At dette skulle være mer enn en biografi var noe jeg ikke så direkte ut fra omslaget på boken. Trolig har jeg oversett noe. Jeg så i alle fall frem til timer i selskap med historien om en mann som har sett og vært en del av mye. Det jeg fikk var noe annet.
Jeg fikk en bok som for meg gikk i spagat fordi den prøvde å behandle både /verdens/Norges/den politiske) historien på samme tid som den ville være en biografi, og hans liv ble den lidende part. En del av det som nevnes på omslaget ender som lite annet enn bisetninger i helheten, mens for eksempel en beskrivelse av Rinnanbanden og rapporter fra 2. verdenskrig får en for meg for stor plass. Samtidig blir disse tingene etter mitt skjønn stemoderlig behandlet fordi de blir for kort behandlet. Dermed ender boken som flyvefisk. Ikke helt fugl, ikke helt fisk.
Dersom en bok som handler om Ole B. Garberg utgis, vil jeg gjerne lese den. Det er sikkert.