Bokelskere.no

Ytterst omfattende og deprimerende lesning om Gulag, Sovjetunionens straffe- og arbeidsleire som gjennom nærmere førti år tok livet av mellom to og seks millioner mennesker.

Formatet er litt vanskelig å plassere, for selv trodde jeg at dette var mer sakprosa men forfatteren selv hevder at det er hverken et historisk eller en vitenskapelig tekst, men heller en samling folkeminner, "folklore", ispedd egne betraktninger.

Åja, kåseri tenker du da, men nei, det er det absolutt ikke. Essay er ordet du leter etter, du vet den sjangeren Knausgård har fullstendig ødelagt, eller den sjangeroppgaven du fikk i stil-lekse som du uansett leverte inn som kåseri.

Solzhenitsyn går både strategisk og billedlig til verks og beskriver kapittel for kapittel de forskjellige stadiene i et fangeliv. Arrestasjon. Det første forhøret. Den første cellen. Den første natten. Og så videre.

Det er altså et ganske voldsomt og mørkt verk som anbefales til de som føler de har litt formye solskinn i livet sitt, eventuelt til de som liker å fordype seg i et tema men som samtidig hater sakprosa.