Bokelskere.no

Vi følger en forsvinning fra en isolert landsby i England. Historien starter på 1960 tallet og vi følger den helt fram mot århundreskiftet.

Det er tydelig at forfatteren liker å ta et dypdykk i tidskoloritt og holdninger som preger tiden. Kjønnsrollemønster og holdninger hos politiet. Dessverre oppleves antagonistene som litt over toppen og en smule karikerte i sin smålighet overdrevne dumskap.

Jeg fremsetter også en helt usubstansierte påstand. Forfatteren er en tidligere røyker som har sluttet! Savnet av røyken og det fakta at historien starter tilbake i en tid der røyking er svært vanlig, driver henne til litterært å falle av røykestopp vogna. Det er absurd mange skildringer av røking, sigaretter og det sosiale som dreier seg rundt røyking. Det blir noe som tar meg ut av historien. Du bare himler med øyne og tenker «Der er hun i gang igjen. Nå kjenner hun røyksuget.»

En innfløkt historie som blir fortalt på en omstendelig og noe langtrukken måte. Et noe gammelmodig språk som jo kler tidskoloritten. Men som kanskje skyldes oversetteren. Følgende som eksempel: Det spekuler rundt et arr. Det sies at unge piker i en vanskelig periode kan drive med selvvansiring. Noe som kan tolkes som at self-mutilation er utganspunktet på engelsk. Selvskading er vel en mer naturlig oversetting.

Spennende bok, med et godt og intrikat plott. Det som trekker den ned fra toppkarakter er at jeg synes tempoet i boken er litt for lavt, og at jeg ikke blir fryktelig knyttet til karakterene. Uansett er selve mysteriet veldig godt, og gjør at jeg kommer til å lese flere bøker av McDermid.