Bokelskere.no

Lajla Rolstad (1978) er født og oppvokst på Lillehammer. Hun har studert filosofi og litteraturvitenskap, og skrev sin hovedoppgave i litteraturvitenskap om Bram Stokers Dracula. Rolstad debuterte som forfatter i 2009 med Nekronauten. Siden har det vært stilt fra henne. Og det er synd. For Rolstad er en virkelig original stemme i norsk litteratur.

Nekronautens hovedperson er legen Martinus Janss. En kveld blir han kontaktet av vakre Celeste, grossererens datter. Celeste er bekymret for faren sin, som har oppført seg merkelig de siste dagene. Han har vært direkte ondsinnet. Janss oppsøker grossereren, finner ham i psykisk ubalanse og planlegger en tvangsinnleggelse. Men dagen etter er grossereren død. Merkelig nok tilsier forråtnelsesprosessen at grossereren må ha vært død i en uke, og Janss blir tilkalt av borgermesteren for å bistå politiet i den medisinske etterforskningen. Sammen med vennen og psykiateren Jonas, begynner han å nøste i saken. Til sist klarer de å løse den, men før de kommer så langt er flere prominente innbyggere i byen brutalt myrdet…

Nekronauten kan best beskrives som en blanding av streampunk og kriminallitteratur. Settingen i boka er lagt til byen Comulodunum i det viktorianskinspirerte imperiet Britannia, en stor og brutal kolonimakt. Fiksjonsuniverset er foruroligende, mørkt og dystert, og både moten, kunsten og arkitekturen er gotisk og grotesk. Ja, boka er faktisk oversvømt av groteske motiver. Her nevnes evighetsmaskiner, tidsmaskiner, tidsreiser, dødsreiser, katatone tilstander, skinndødhet, roboter, varulver og vampyrer, og vold, sadisme, masochisme og tortur er langt fra uvanlig.

I denne mørke, voldelige verden lever legen Janss, en heller myk mann. Han er opp etter ørene forelsket i Celeste, og er villig til å gjøre hva som helst for å finne ut hvem som drepte faren hennes. Janss er i boka fremstilt som en typisk Watson-figur. Han er den eminente detektiven Jonas underlegen, og han er også Jonas’ hjelper. Jonas på sin side setter som Sherlock Holmes sin lit til vitenskapen, og som den Holmes-figuren han er, er han selvsagt både forkledningskunstner og narkoman. Rolstad har faktisk fulgt sjangerkravene for både streampunk og detektivromanen til punkt og prikke. Og hva er resultatet? Jo, en meget vellykket, beksvart gotisk kriminalroman. Rolstad leker i boka så helt opplagt med motivene i de kjente klassiske grøsserne, hun tjuvlåner litt både her og der. Nekronauten fremstår dermed som en krysning mellom Sannheten om tilfellet M. Valdemar, Hunden fra Baskerville, Frankenstein og En verdensomseiling under havet, bare for å nevne noen. Jeg likte boka kjempegodt, og anbefaler den for alle som liker gotiske romaner og krimgrøssere.

http://karisbokprat.wordpress.com/2013/09/24/lajla-rolstad-nekronauten/