Bokelskere.no

"Gudfaren" er nok en bok som hadde unnslippe radaren min om den ikke hadde blitt anbefalt til meg. Jeg hadde ikke høye forventninger da jeg begynte å lese den, mest fordi jeg trodde den kun handler om mafia, noe som er delvis riktig. Jeg kan trygt si at boken overrasket meg. "Gudfaren" er ikke bare en roman som handler om mafiavirksomhetens indre liv og idealene de står for, men den har et persongalleri med svært komplekse karakterer.

Det er ingen tvil om at det mest interessante aspektet ved Gudfaren er karakterene, rett og slett fordi det er så mange faktorer som utgjør kjernen i personlighetstrekkene deres. Vi har Don Corleone, familiens overhode og mafia lederen. Av venner og fiender er han kjent som Gudfaren, en person som mange vender seg til når rettsystemet ikke gjør en god jobb. Han har visse standarder. Selv om disse idealene ikke kan forsvares moralskt, så er de forståelige ut ifra konteksten, ettersom det amerikanske rettsystemet var korrupt på 50-tallet. Slik Don Corleone ser på det, så må man ta saker i sine egne hender hvis man skal oppnå rettferdighet.

I sentrum av handlingen så har vi Don Corleones tre sønner. Alle tre er svært ulike, av den grunn så stiller faren ulike forventninger til dem. Etter min mening så er Michael, den yngste blant de tre brødrene, en av de mest komplekse karakterene jeg har vært bort i. Michael karakterutvikling og idealisme er en viktig drivkraft i historien. I begynnelsen vil han for enhver pris unngå å blande seg inn i mafiavirksomheten som familien hans er involvert i. Han ønsker å være en normal amerikansk borger. Men når Michael blir konfrontert med realiteten og ser at det er to veier han kan gå, der begge veiene bringer med seg flere ulemper, blir han likevel sugd inn i det han aldri hadde trodd ville bli en del av identiteten hans, nemlig mafiavirksomheten. Michael er en svært interessant karakter nettopp fordi personligheten hans består av så mange lag.

Jeg kan ikke si at jeg likte alle deler av boken. Enkelte deler, der vi får innblikk i sekundærkarakters tanker, er unødvendig og tjener ikke plottet noe spesielt. Jeg mener likevel at "Gudfaren" er en bok som er verdt å lese, mest på grunn av de komplekse hovedkarakterene.