Bokelskere.no

Push og pull på Østlandet etter krigen

På 1950- og 60-tallet fikk fraflyttingen fra bygdene mye blest gjennom skuespill som Trost i taklampa og pendlerviser på radioen. Denne boka gir et fascinerende bilde av hva som fikk ungdom fra fylkene som idag utgjør Viken og Innlandet til å flytte til Oslo i årene rett etter krigen. Forfatteren går grundig til verks i å ta for seg årsakene til at både kvinner og menn dro fra oppvekststedene sine. Én sak var fattigdommen blant småbønder og skogsarbeidere på Østlandet både før og under krigen, men kanskje viktigst var traktorene og melkemaskinene som erobret landsbygda da krigen først var over. Da forsvant også de dårligst betalte og mest slitsomme jobbene. En mengde gode fotografier viser hvor enkelt jordbruket ble drevet før maskinene kom.

Oslo hadde til gjengjeld jobber å tilby innflytterne. De krevde ikke mye utdanning, men ga lønnsinntekt, frihet og mulilghet for karriere og familieliv. Botilbudet var til gjengjeld elendig før drabantbyer som Lambertseter ble reist på 1950-tallet.

Fossen supplerer sin nøkterne fakta med korte referater av intervjuer han har gjennomført med 25 innflyttere født på 1920- og 30-tallet. Disse muntlige fortellingene gir et levende inntrykk av oppveksten, flukten til byen og livet etterpå. Så godt som alle er fornøyde med valgene de tok og samfunnsutviklingen fram til egen pensjonsalder. Mange støttet Arbeiderpartiet som unge og var aktive i innflytterlag. Når det gjelder framtida derimot er flere skeptiske og beveger seg på 1990-tallet i konservativ retning.

Asbjørn Fossen var innflytter og utdannet jurist. Flukten fra landsbygda - 50 år etter gir et godt bilde av en forholdsvis kort periode i Oslos historie på 1940- og 50-tallet. På et eller annet punkt i boka får Fossen nevnt at oslobefolkningen ikke økte i denne tida. Innflyttingen ble veid opp av de mange som samtidig dro fra byen. Gjennom en rekke bilder utlånt fra Oslo kommune og OBOS får Fossen samtidig vist hvordan byen ble totalforandret.