Bokelskere.no

Det er lenge siden jeg brukte mer enn en måned på 236 sider, men det skjedde med denne boka.

Ikke fordi den er dårlig, men fordi den er krevende. Hver side roper POSTMODERNISME mot deg; det er en roman om det å skrive og lese en roman. Lag på lag, innover og innover, med en rammehistorie og ti ulike romanfragmenter inni der ... jeg klarte sjelden å lese mer enn fire-fem sider om gangen.

Men akkurat da jeg var klar til å avfeie den som en bagatellmessig postmoderne piruett, samlet den trådene på de siste sidene. Alle dere som skal holde taler om litteraturens kraft, kan forsyne dere fra de siste ti sidene i Hvis en reisende... Der kom gåsehuden for min del, etter alle formeksperimentene på de første 200 sidene.

Dette er ei bok om å lese. Hovudpersonen er lesaren, som gjeng til ein bokhandel og kjøper nettopp denne boka av Italo Calvino, og set i gang med å lese ei forholdsvis spanande krim-liknande forteljing. Men eit stykke ute i forteljinga blir det klart at her må det ha skjedd ein feil frå trykkeriet, for korkje sidetal eller handling stemmer lenger. Det viser seg at det har blanda seg inn sider frå ei bok av ein forfattar ved namn Bazakbal, og lesaren gjeng tilbake til bokhandelen for å bytte til eit feilfritt eksemplar av Bazakbal-boka, for den virka å vere meir interessant. Og slik held det fram, ein får stendig servert nye byrjingar av historier som har forholdsvis lite med einannan å gjere, og med mellomspel av lesaren og etter kvart lesarinna sin jakt på bøker og på einannan.

I det heile er det ein artig leik med lesarperspektiv, og med litterære stilartar. Men etter 10 påstarta forteljingar som ikkje kjem nokon veg så kjende eg at det var greit at boka ikkje var lengre enn den var. Eit artig poeng, og som sikkert er grunnen til at innhaldslista er gøymt bort helit bakerst, er at titlane til desse 10 påstarta forteljingane kan lesast som ei samanhengande setning.

Vi las denne i Lesesirkelen av 2014, det var ein del sprik i kor godt deltakarane likte boka. Eit fellestrekk virka å vere at dei som hadde lest boka tidlegare likte den dårlegare ved gjenlesinga. Sjølv tykte eg den var heilt grei, men som nevnt var den ikkje for kort, sjølv om 237 sider i utgangspunktet ikkje er særleg langt.

Hvis en reisende en vinternatt av Calvino er - for meg - et kjærlighetsbrev fra en forfatter til leserne. Calvino utforsker og utfordrer skillet mellom leser og forfatter. Han skriver om å lese og om å skrive, om relasjonen mellom leser og forfatter og om å leve i historiene vi leser.
Store deler av boka er skrevet i andreperson. Da er det jeg som leser som er hovedpersonen! Det er en spennende synsvinkel som få andre forfattere enn Calvino får til.

Calvino tar oss med på en magisk reise hvor han både forvirrer og forløser. Han manipulerer oss mesterlig med språket.
Gjennom 10 romanåpninger i ulike sjangere (men med det samme utgangspunktet -en manns kamp mot ytre fiender) blir vi fanget i Calvinos univers. Hvis reisende en vinternatt er en leken labyrint jeg ikke ville forlate når siste side var ferdiglest.

Å lese denne romanen betyr også at du underveis reflekterer over hvem du er som leser og som menneske. Slik som denne romanen reflekterer over litteraturen.