Viser 1 til 1 av 1 omtaler

For en utrolig ujevn bok. Først ca 25 sider hvor Ambjørnsen filosoferer uforståelig over sin egen og andres tilværelse. Så løfter boken seg med mer filosofering sammen med en prest i Amsterdam før den løfter seg voldsomt gjennom filosofering over maktovergrep i psykiatrien. Til slutt blir den helt suveren gjennom Ambjørnsens beskrivelse av sin egen depresjon og eget sammenbrudd. Her er det bare å kjempe seg gjennom starten. Boken begynner på terningkast 1 og ender på 6.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Sist sett

Anne Berit GrønbechTanteMamieBirkaAlice NordliKirsten LundDemeterPiippokattaElinBeAnn ChristinIngunn SCamillaKine Selbekk OttersenEllen E. MartolHilde Merete GjessingellinoronilleKristine LouiseLinda RastenPia Lise SelnesLars MæhlumRufsetufsaIreneleserNorahBertyTine SundalInger-LiseHilde VrangsagenHeidi HoltanalpakkaKaren PatriciaGro-Anita RoenLinn Beate Kaald ThoresenKjersti SDolly DuckLilleviGitte FurusethStig TSynnøve H HoelG LTorTore Halsa