«Noen hadde knust en rute på sløyden, antagelig Steven, han sa det var han og at de ikke måtte sladre, Gud ser alt, men sladrer ikke skrev Steinar i sykkelskuret i matfrikvarteret, Nils hadde stjålet et mikroskop på kjemien, Fredrik hadde røyka på jentedo. Helle og Mari skulle drepe Grimsmo.» Et dikt til mormor, s. 39
Vigdis Hjorhts «Et dikt til mormor» handler om å vokse opp, om skjæringspunktet mellom barnslig barndom og Rubiconen man må krysse for å bli «voksen». I hovedpersonen Helles tilfelle er «voksenhet» relativt, hun er bare elleve, men som så mange i den alderen er hun opptatt av å løsrive seg, stiller spørsmål ved de voksnes regler og normer og prøver å finne sin egen sti. Paradoksalt nok betyr det at hun og venninnen tar den samme stien som barn og unge har tatt i uminnelige tider; de skulker skolen, stjeler, skriver nokså stygge brev til autoritetspersoner og grynter og sukker seg gjennom hverdagen.
