Etter ca femti sider bød både jeg-personen og fortellerstilen i "På hjemmefronten" meg imot, og siden jeg leser for å tilfredsstille min leselyst, og ikke for å holde meg ajour med prisvinnende romaner, ga jeg opp boken.
Bra at jeg ikke prøvde meg da den kom ut i 2004, for da hadde jeg nok ikke lest flere av Hotakainens romaner, og ville ha gått glipp av mye god og tankestimulerende underholdning.