Boka er en dokumentar om krigen sett fra med øynene til tre norske flyktninger- mor, far og en liten gutt. Det er først og fremst stemmene til mor og barn vi hører i deres dramatiske flukt fra Lødingen, over fjellet til redningen kommer i Sverige. Vi hører om frykten, usikkerheten og ikke minst skadene de pådrar seg før og underveis i flukten; frostskader, koldbrann og amputasjoner og etterhvert fantomsmerter og mareritt.
Vi får et unikt innblikk i alt som fortsatt er med dem den dagen de endelig kan komme hjem igjen. Som fortsetter å bli med dem hele livet...
Mot slutten reflekter gutten som da er en voksen mann: «Gutten har smertelig lært. Men har verden lært? Går den ennå sin egne makabre svart-hvitt dansetrinn? Det er etterhvert gått førti år siden natta på vidda da føttene frøs. Førti år er lang tid for å føre krig - med seg selv.»
virkelighetsroman om Hverdagsheltene under krigen. De helt vanlige folkene som vi ikke nødvendigvis hører om fikk medaljer for sitt arbeid under krigen. sterk realistisk bok. sitter igjen med tanken: hvordan fant de styrken? virkelig å anbefale.