Bokelskere.no

Liker denne forfatteren. Drit bra synes jeg

Ikke nok uhygge.

Ved en tilfeldighet møter Maggie Holloway på Nuala som en gang i tiden var hennes stemor, men så har de mistet kontakten oppgjennom årene. Da de tilfeldigvis møtes igjen, blir gjensynsgleden stor. Gjensynsgleden er så stor at Nuala inviterer Maggie hjem til seg. Da Maggie ankommer huset til hennes gamle venn, oppdager hun noe forferdelig og hun selv befinner seg i en større fare enn det hun først tror ...

Sprek forfatter
Mary Higgins Clark er over 80 år og hun gir fremdeles ut bøker. Jeg har lest mye av henne, ikke i det siste riktignok, men for noen år siden. Nå tenkte jeg det var lenge siden sist, og at det var på tide med et lite gjensyn. Hun skriver variert. Noen av bøkene hennes er ekle mens andre er mer "kosekrim". Jeg er ikke så altfor glad i såkalt kosekrim. Det går an en gang i blant når man vil ha noe lett mellom slagene, men foretrekker ekkel krim og jo mørkere, jo bedre.

Stille som i graven beveger seg mer mot kosekrim enn ekkel og uhyggelig krim. Mon skulle ikke tro det på grunn av tittelen. Stille som i graven har jeg hatt stående ulest i en av hyllene mine i noen år og tenkte det var på tide å lese den. Det er ikke Mary Higgins Clark beste og heller ikke hennes verste. Det var en helt grei krimbok.

Lett underholdning
Det bøker av Mary Higgins Clarks har til felles er at de har tempo og det føles ofte som om lesingen går helt av seg selv. Av og til kan plottet være vel enkelt, kun underholdende eller en sjelden gang noe latterlig, men det Mary Higgins Clark klarer er å holde på interessen uansett. Stille som i graven er ikke hennes beste, men likevel var den underholdende og verdt å bruke tiden på. Selv om den var noe forutsigbar for min del så gjorde det ikke noe, for man blir godt kjent med karakterene og plottet har et fint driv. Det eneste jeg savnet var mer spenning og intensitet, for det vet jeg at hun kan. Min favoritt av henne så langt er Et skrik i natten som er svært intenst og har et snev av uhygge i seg, noe jeg liker. Så sånn sett savnet jeg mer av det og undertoner generelt i denne utgaven.

Det er egentlig ikke så mye mer å si om Stille som i graven i og med at det er et svært enkelt plot, og man vil jo ikke avsløre noe som helst. Dermed blir anmeldelsen kort også. Som sagt, helt grei krim dette, så ikke forvent noe stort.

Noe jeg vil gjøre oppmerksom på er at i min utgave står det at originaltittelen er A Stranger is Watching noe som er feil. Originaltittelen er: Moonlight Becomes You.

Fra min blogg: I Bokhylla