Bokelskere.no

Jaja, her sprakk jeg vedr. å ikke kjøpe bøker før mai d.å. Boken tar opp ett viktig tema. Ble inspirert på LibraryThing da jeg leste en omtale av boken. Der er så mye hat i verden. Det får meg meg til å undres - ligger det latent i menneske å hate andre f.eks. pga en tro. All personalia er fjernet i dette hatet, fordi det er ikke knyttet opp mot en person & hans/hennes personlighet. Mao generalisering av en gruppe mennesker som ikke har noe med en gitt situasjon i utgangspunktet. Eller bare hate noen helt generelt - for å sette det på spissen - "å hate en person pga. hans/hennes øyenfarge". Da blir vanlige folks gangsyn borte i hatet. For hvem klarer å tenke klart når hatet får råde ?

Empati har vært mye i tankene til folk i det siste - Filosofer, evolusjonsforskere og faktisk tidligere president Obama er enige om at en økning i empati kan fremme oss utover hatet, volden og polariseringen der verden virker fanget. Andre er uenige, og hevder at det er lettest å føle empati med mennesker som ser ut, snakker eller tenker som oss. Som et resultat kan empati inspirere nepotisme, rasisme og verre.

Etter å ha studert nevrovitenskapen og psykologien til empati i over et tiår, tror Jamil Zaki at begge sider av denne debatten har et poeng. Empati er noen ganger en motor for moralsk fremgang, og andre ganger for moralsk fiasko. Men Zaki mener også at begge sider tar feil om hvordan empati fungerer.

Både forskere og ikke-vitenskapsmenn hevder ofte at empati er noe som skjer med deg på en måte som en emosjonell knefallrefleks. For det andre tror de at det skjer mer med noen mennesker enn andre. Dette setter folk opp langs et spekter, med dype empater i den ene enden og psykopater i den andre. Dessuten, uansett hvor vi er på det spekteret, står vi fast der.

I The War for Kindness legger Zaki ut et helt annet syn på hvordan empati fungerer, en som bryter disse to antakelsene. Empati er ikke en refleks; det er et valg. Vi velger empati (eller apati) konstant: når vi leser en tragisk roman, eller krysser gaten for å unngå en hjemløs person, eller spør en fortvilet venn hva som er i veien. Dette synet har avgjørende konsekvenser: hvis empati er mindre en egenskap (som høyde), og mer en ferdighet (som å være god i ordspill), da kan vi forbedre oss ved å velge det oftere, vi kan bøye evnene våre og bli mer empatiske over tid. Vi kan også "justere" empati, øke den i situasjoner der den vil hjelpe og avslå den når den kan slå tilbake.

Zaki tar oss fra en verden av leger som trener medisinstudenter til å føle empati bedre for sosialarbeidere som hjelper hverandre å overleve empati for mye. Fra polititrenere som hjelper kadetter med å unngå å bli voldelige politimenn til politiske talsmenn som ber hvite amerikanere bokstavelig talt gå en (støvet) mil i meksikanske immigranters sko. Denne boken vil gi deg en utdypet forståelse av hvordan empati fungerer, hvordan du kontrollerer den og hvordan du blir den typen empati du ønsker å være.

Aldrimer22juli.no
USA og folkeretten – et hat/elsk-forhold
Fredsprisvinneren gikk i strupen på Facebook
Organisasjoners iboende faenskap
Blå øyne og brune øyne: Et eksperiment av Jane Elliot
Blue eyed film