Eg las boka på kort tid. Grunn? Ho greip meg. Ho er enkel, men språket let meg kome nært innpå. Ttist, men håpefull og vakker opp i det heile.
Ingen må vite er både vond og vakker. En poetisk historie om dobbelt overgrep i historisk tid og ung kjærlighet som ikke lar seg bøye.
Aina Basso er historiker og det merker man på de tidsriktige detaljene i denne debutromanen. Basso skrev en historisk masteroppgave om blodskam på 1700-tallet. Da var straffen for å få barn med nære slektninger halshugging. Hun fant stoffet til denne romanen i rettsdokumenter og tingbøker fra 1700-tallet, på Statsarkivet i Trondheim og på Riksarkivet i Oslo og København. Det har ført til en nydelig roman om Ingeborg og Mikkel og om et vondt og vanskelig tema. Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger