En stillferdig, men mørk fortelling om å vende tilbake til det man aldri helt har sluppet unna.
Det ligger en trykkende stemning over teksten, en følelse av skam, skyld og ubehag som vokser jo nærmere vi kommer sannheten. Det er særlig forholdet mellom Heine og søsteren Hanna som bærer romanen. Sitter jeg igjen med følelsen av at romanen ikke helt våger å gå i dybden med alt den antyder. Konfliktene kunne vært mer forløst, og enkelte av trådene forsvinner litt i antydningene.
En fortelling om hvor vanskelig det kan være å komme hjem, særlig når hjembygda vet mer om deg enn du gjør selv.