Dette er i hovedsak en bok om kvinnen Idun Hov. Men også morfaren hennes, Andreas Sand, og faren hennes, Vemund Hov, har en stor plass i boka. På denne måten spenner handlingen over et lengre tidsrom, mesteparten av 1900-tallet. Hendelsene er ikke framstilt kronologisk. Det hoppes fram og tilbake i tid. Også presentasjonsformen varierer. Mye er skrevet som dagboksnotater, altså i jeg-form. I andre deler er det forfatteren selv som forteller og personene sees utenfra. Man kan undre seg over hvorfor generasjonene før får så stor plass i historien om Idun. Men det motsetningsfylte mellom personene her har nok preget henne sterkt, samtidig som hendelser knyttet direkte til begge sider av familien har påvirket utviklingen hennes.
Da vi først møter Idun Hov er hun blitt en middelaldrende kvinne. Hun lever innesperret på en psykiatrisk institusjon. Det er familien hennes, og da først og fremst hennes tvillingsøster Urd som har fått henne anbrakt der. Etter et mislykket rømningsforsøk er Idun blitt umyndiggjort og plassert på lukket avdeling. Idun er forfatter og har fra før av fått utgitt noen bøker. For å fordrive tiden på institusjonen går hun i gang med å skrive sin livshistorie. Hun går tilbake til morfaren, Andreas Sand, en foretaksom, men ikke alltid så hederlig person. Han startet som matros, mønstret av. Innyndet seg hos rederen, giftet seg med dennes funksjonshemmede datter og overtok hele rederiet. Andreas gjorde seg bemerket som driftig forretningsmann og streng menighetsforstander. Maria er datteren hans. Hun er like egoistisk og utspekulert som sin far. Det blir tilsatt en ny prest i byen. Vemund Hov som han heter, virker annerledes og spennende på Maria og fordi faren hennes gjør det han kan for å holde datteren borte fra presten, blir Vemund desto mer attraktiv for Maria. Hun synger i kirkekoret, og fordi stemmen hennes harmonerer så utrolig bra med prestens, oppdager han henne fort, og dermed er det gjort……
Vemund Hov kommer fra landsbygda. Etter umenneskelig slit oppnådde faren å bli eier over gården sin. Vemund var odelsgutt, men stakk av fra gården og det praktiske arbeidet. Prestefamilien i nabobygda, Quislingfamilien, forbarmet seg over unggutten og hjalp ham slik at han fikk studenteksamen. Så dro Vemund til Tyskland og studerte der. Vemund Hov er av en helt annen natur enn sin svigerfamilie. Han er grublende og innesluttet. Ekteskapet med den heller overflatiske Maria blir mer stormfylt enn lykkelig. De får tre barn, en sønn og to tvillingdøtre, Idun og Urd. Mens broren og søsteren er vellykkede barn i morens øyne og får all hennes oppmerksomhet, vokser det fram et nært forhold mellom Idun og faren.
Vermund har to yngre brødre som etter hvert også bosetter seg i byen. Den ene, Balder, har utdannet seg til adjunkt. På overflaten er han svært sjarmerende, men det tar ikke lang tid før folk gjennomskuer sjarlatanen. Andre verdenskrig bryter ut. De tre brødrene møter tiden på helt forskjellig vis. Balder ender som erklært nazist, mens den yngste broren blir en aktiv motstandsmann. Vemund er verken det ene eller det andre. Riktignok føler han en dyp takknemlighet overfor Vidkun Quisling og hans familie, men han stiller seg helt uforstående til dennes politiske ideer. En av de tyske soldatene som er utstasjonert i byen, er en studiekamerat av Vemund. De treffes av og til og da diskuterer de gjerne musikk. Dette skal bli brukt mot Vemund da krigen er over og landsvikeroppgjøret starter. Det ender med at Vemund blir dømt for landssvik og havner i fengsel. Her får han hjerneslag, blir sluppet fri og blir liggende hjemme som hjelpeløs pleiepasient. Maria vender seg nå helt bort fra mannen og overlater pleieoppgavene til Idun, 13 år. Flere år før dette kom en annen tildragelse til å berøre Idun sterkt. Ved en tilfeldighet blir hun klar over at morfaren Andreas i all hemmelighet huser to jøder, en mor og hennes sønn, på loftet sitt. Den jødiske gutten heter Aron og har vært en av lekekameratene hennes. Da de nå møtes oppe i lofttrappen innprenter Aron at nåde henne om hun forteller til noen at de holder seg skjult her. Lille Idun føler seg skremt. I tiden etterpå formelig skyr hun bestefarens hus. Flere ganger er den lille jenta på nippet til å fortelle det til faren, og da hun til slutt, som en glipp, kommer til å nevne det, er det til den verste av dem alle, nemlig til onkel Balder. Heldigvis får ikke dette noen alvorlige konsekvenser for den lille jødefamilien. Nå skulle man kanskje tro at det var en medmenneskelig og heltemodig handling fra morfarens side å hjelpe Aron og hans mor, Rut. Men i virkeligheten lå det også her egoistiske motiver bak. Det kommer fram da Andreas Sand mange år senere på dødsleiet sitt bekjenner at han utnyttet kvinnens Ruts takknemlighet for å tillate seg adgang til hennes sengekammer når det måtte passe ham.
Etter at krigen er slutt blir Rut og sønnen boende i det store huset til Andreas Sand. Der bor nå også Idun med sin mor og sine søsken. Etter hvert oppstår det et fortrolig fortrolig vennskap mellom Arin og den litt yngre Idun. Arons store drøm er å få være med på å bygge opp den nye staten Israel. En dag reiser han. Da er er han og Idun allerede blitt kjærester, og avtalen er at hun skal reise etter så snart hun er blitt gammel nok til å ta en slik avgjørelse. I tiden etterpå går Idun og venter på brev fra Aron, men det kommer ingen. Idun føler seg forrådt, samtidig oppdager hun at hun er blitt gravid. Morfaren ønsker å gifte henne med en av sine forretningsforbindelser, Idun motsetter seg av alle krefter. Løsningen blir at morfaren sender henne til Danmark. Hun føder en sønn som umiddelbart blir tatt fra henne. Senere kommer det fram at Aron verken har sveket eller glemt henne. Det var morfaren som beslagla alle brevene som kom fra Israel.
I årene som følger er Idun stadig på fart rundt om i Europa. Hun fører et noe utsvevende liv, knytter seg til ulike menn, men opplever å bli sveket. Til slutt blir hun en slik belastning for familien at hennes ”prektige” tvillingsøster som selv er psykiater, sørger for å få henne innlagt på institusjon. Mange, mange år senere klarer Arin å oppspore Idun. Nå er han selv en anerkjent psykiater. Han kommer til klinikken i Norge, og i kraft av sin fagkompetanse får han opphevet tvangsinnleggelsen av Idun. Nå kan de begge reise til Israel der en det ligger en felles framtid åpen foran dem…..