Vestersand er oppfølgeren til Kniven i ilden som jeg likte godt. Jeg ble ikke like begeistret for denne, hvor vi får høre hva som skjer videre med skogfinnen Brita Caisa som utvandret fra Lappland til Finnmark med sine to sønner, og den gifte storbonden Mikko. Vi er i 1862, og de to ble dømt til fengselsstraff for sitt utuktige forhold.
Vestersand har mindre driv synes jeg, og det er mange personer å holde styr på, med finske navn og kallenavn. Her er hardt arbeid og fattige kår, men også brennende lidenskap mellom de to hovedpersonene. Venter spent på siste bok i trilogien.
En litt tung start på boka, med mange navn og kallenavn og stedsnavn, og mye historiske fakta. Men så tar boka seg opp. Det gjør inntrykk å lese om hvor hardt og ubarmhjertig livet var lengst nord i Norge på 1800-tallet. Her er det store kontraster, liv og død, kjærlighet og hat, medgang og motgang. Forfatteren viser stor innsikt i kultur, levemåte, folketru, natur. Relasjoner og følelser er godt og troverdig skildra. Ei innholdsrik bok på mange vis!