Denne boken snublet jeg over i et håp om at noen tør å skrive om døden og angsten som omfavner dødens klør. Denne boken har en interessant vinkel; en litt emo lespe (er det lov å bruke det ordet?) som har en del personlige utfordringer med angst. Det er interessant å følge hovedkarakteren i sine konflikter og konfrontasjoner med familie, jobb og kjæreste. Mange av disse situasjonene hun roter seg inn i kunne nok vært unngått, men akkurat som i virkeligheten så innsier vi ikke dette før det er for sent. Etterpåklokskap er en komitragisk og totalt unyttig følelse.