Viser 1 til 1 av 1 omtaler

Om kunsten og dagliglivet.
I dette korte – ufullførte – essayet forteller den unge Proust om hvordan den franske maleren Jean Baptiste Chardin får oss til å se hverdagens scener og alminnelige gjenstander på en måte som lar oss ta innover oss og mestre dagliglivets skjønnhet.

I etterordet tar Alain Madeleine-Perdrillat for seg hvordan Proust behandler temaet i dette essayet videre i sitt hovedverk På sporet av den tapte tid. En norsk oversettelse finnes i samlingen Utsikt over Delft fra 1996.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Sist sett

RisRosOgKlagingKikkan HaugenLailaKaramasov11PiippokattaBente NogvaNina J.B.Tove Obrestad WøienMorten MüllerTor Arne DahlEgil StangelandLilleviLindaBOddvarGGro-Anita RoenAgnete M. HafskjoldKirsten LundTanteMamieLars MæhlumCecilie MEileen BørresenBård Støremay britt FagertveitAndré NesseKristin_PirelliMorten JensenAvaÅsmund ÅdnøyMarenLene AndresenKaren PatriciaSynnøve H HoelNabodamaMaikenHeidiBjørg L.EvaJulie StensethMarianne M