Viser 1 til 1 av 1 omtaler

Om kunsten og dagliglivet.
I dette korte – ufullførte – essayet forteller den unge Proust om hvordan den franske maleren Jean Baptiste Chardin får oss til å se hverdagens scener og alminnelige gjenstander på en måte som lar oss ta innover oss og mestre dagliglivets skjønnhet.

I etterordet tar Alain Madeleine-Perdrillat for seg hvordan Proust behandler temaet i dette essayet videre i sitt hovedverk På sporet av den tapte tid. En norsk oversettelse finnes i samlingen Utsikt over Delft fra 1996.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Sist sett

PiippokattaAnneWangCecilie EllefsenritaolineLena Risvik PaulsenRisRosOgKlagingIngunn SEivind  VaksvikRufsetufsaTorill RevheimHarald KVegardKirsten LundSigrid Blytt TøsdalSynnøve H HoelLene AndresenMorten JensenJarmo LarsenAnne Helene MoeSolveigLilleviKjerstiReidun SvensliMathiasMarenIngunn ØvrebøJulie StensethVibekeKari FredriksenTore HalsaAnne-Stine Ruud HusevågDemeterToveBertyAkima MontgomeryFrode Øglænd  MalminAud Merete RambølSol SkipnesJoakimEli Hagelund