Viser 1 til 1 av 1 omtaler

Om kunsten og dagliglivet.
I dette korte – ufullførte – essayet forteller den unge Proust om hvordan den franske maleren Jean Baptiste Chardin får oss til å se hverdagens scener og alminnelige gjenstander på en måte som lar oss ta innover oss og mestre dagliglivets skjønnhet.

I etterordet tar Alain Madeleine-Perdrillat for seg hvordan Proust behandler temaet i dette essayet videre i sitt hovedverk På sporet av den tapte tid. En norsk oversettelse finnes i samlingen Utsikt over Delft fra 1996.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Sist sett

Readninggirl30Kirsten LundStig TJakob SæthreGunillaIngunn SAnne Berit GrønbechNinaaRmaNdA BaisLisbeth Kingsrud KvistenGeir SundetBjørg L.Sigrid NygaardBerit RDressmyshelfMarianne MBente NogvaPiippokattaHarald AndersenAnne LønøyLars MæhlumHilde H HelsethTralteMargrethe  HaugenKjell F TislevollHarald KElisabeth SveeOleBård StøreDagfinn JakobsenTove Obrestad WøienDemeterLinda Therese BjerkanFrode Øglænd  MalminMarianne  SkageCathrine PedersenTor-Arne JensenGro Anita MyrvangTrude JensenDaffy Englund