Viser 1 til 3 av 3 omtaler
Såkalla fantastisk litteratur er ikkje mi greie, så desverre, her blir det berre ein svak 3-er frå meg. Sjøl om eg er vaksen opp på ein tilsvarande gard på Vestlandet. Er det "fantastisk" å få repetert handlinga i forrige kapittel i kvart nytt kapittel?
Her er det trauste og tradisjonelle blandet med det fantastiske. Vi er helt nede på det jordnære planet. Odelsgutten og gården plassert i en tidskoloritt med fasttelefoner og innføring av d'Aquitaine kveg. Samtidig svever det noe mystisk rett utenfor synsvidde. Det hintes og vi blir sporet til å spekulere. Den spesielle fortellerteknikken der vi stadig får gjenfortalt historien med små nye drypp av ny viten, gir boken en suggererende driv. Litt merkelig til å begynne med men for min del medrivende når spenningskurven tar seg opp. Som en som har vokst opp på bygda og på gård akkurat på denne tiden var det mye å kjenne seg igjen i. Fra omsorgen for dyra til det å sitte i bilen på vei til bygdefest. Fasttelefon seansen med mor er en tidskapsel i seg selv. Liker det mystiske som hel tiden ligger rett utenfor rekkevidde og som vi bare aner.
Original, underholdende, frodig, mystisk og veldig godt skrevet! Handling fra en vestlandsgård med odelsgutten Tormod som jeg-fortelleren. Det skjer dramatiske ting i de farlige hundedagene: En kvige forsvinner, en mystisk kvinne er bitt av huggorm og dør - eller dør hun ikke, er hun bare gått tilbake til jorda? En fallulykke, en brann, lyden av sirener… Hendelsene fortelles flere ganger med stadig nye detaljer slik at leseren gradvis får vite hva som skjedde.
«Eg såg på klokka, på visaren som talde sekunda. Klokka viste tida, ho var snart tre, men eg visste at tida var noko anna enn det klokka kunne visa. Eg visste at tida kunne gå både fort og sakte.»
«Det var ingen ekte sundag, for me rekna ikkje sundagane i hundedagane for ekte sundagar, det var det me kalla lause sundagar, dagar uten sikring, der sundagsfreden fort kunne gje ei kjensle av at noko kom til å skje.»
Om kvinna uten fødselsnummer:
«Eg er registrert i Landås songkor som alt, det trur eg er det einaste registeret eg står i.»
Boka er nominert til Lytternes romanpris 2024.
Sist sett
