Det vil ikke overraske meg om romanen Evil Grandma av Line Baugstø blir film eller teater (komedie). Romanen er utgitt i år, og jeg leste romanen på 251 sider i løpet av noen timer.
Det er ingen «dødtid» i handlingen, her skjer det mye. Til tider ellevilt. Det er lett å leve seg inn livet til hovedpersonen Mona. Romanen er lettlest, og jeg synes forfatteren har beskrevet en del av «tidsånden» på en varm og humoristisk måte. Innimellom ble jeg litt trist og oppgitt over Mona.
Lettlest, underholdende, velskrevet, forsåvidt morsom å lese, men også ganske trist. Mona skal bli farmor og liker det ikke! Svigerdattera driver en mammablogg hvor hun beklager seg over sin usympatiske svigermor. Mona starter sin egen blogg hvor hun kan få ut alle sine frustrasjoner over rollen sin, forventninger hun ikke ønsker å innfri, det å eldes og ikke regnes med i familie- og arbeidsliv. Mye er tatt på kornet, men personene ble outrerte, nesten karikerte.
Akkurat den boka jeg håpte den ville være; en slags feel-good-feel-bad, gretten gammel dame i en av livets mange overgangsfaser - denne fasen handler om å bli bestemor, og om å være på vei ut av arbeidslivet og inn i pensjonisttilværelse. Boka handler om mer enn å eldes og forventningene en møter som eldre (blid, strikkende ognvaffel-stekende bestemor) den handler også om forholdet til sine barn og svigerbarn, om vennskap, ekteskap, hverdagen, forandringer, dating som eldre, om sosiale medier og hvordan virkeligheten der er versus irl, og hvordan selv "de eldre" lar seg påvirke.
Morsomt og originalt plott, og med godt språk får boka et solid løft slik at den totale leseopplevelsen ble, for min del, en ren fryd!
Denne hadde jeg nok litt for høye forventninger til. Synes den var overfladisk og litt tam.
Nok en gang oppdaget jeg en bok som ble omtalt her og sannelig var det en liten perle av en bok. Det er ikke alltid humor fungerer, men denne historien hadde både humor og snert. Tror sannelig jeg triller en sekser.