Bokelskere.no

Hm.. nominert til Lytternes romanpris, trur nok ikkje denne vinn. Synest boka er språkleg svak, for pratsam og ikkje spesielt interessant utanom kjærleiksforhaldet i Russland som eg synest er vakkert skildra.

Del fem av Knausgårds Morgenstjerne-serie, men som i forrige bok er det lite å se til denne stjernen. Som i forrige bok er det heller ingen essey du kan lett hoppe over, og faktisk med sine 300 sider må en nesten påstå at dette er en novelle i Knausgård-format.

Vi møter Trond, med en havarert Ascona i Arendal en gang på 70-tallet. Det var vist så kalt den vinteren at en påståelig kunne kjøre bilen sin ut på fjorden. Trond bruker muligheten til å ikke dra hjem til familien men heller overnatte i Arendal og drikke seg sanseløs.

I anledning det å drikke seg sanseløs skal det selvsagt filosoferes litt over livet og døden, som i alle Knausgårds bøker, men det blir også laget litt mat med den største presisjon, som i alle Knausgårds bøker.

Hele Morgenstjerne serien har noe mørkt i seg, men jeg var spent på om Knausgård skulle dykke like dypt ned i avgrunnen som forrige bok. Det gjør han ikke, noe som er både en lettelse og en skuffelse. I stedet lar han hovedpersonen grave sine egne hull, vi sannsynligvis ikke vil få vite hvordan han skal komme seg ut av.

Det er på mange måter klassisk Knausgård, men siden han nå har lagt bort disse lange esseyene i teksten, vil jeg kanskje si at han er på sitt mest tilgjengelige på mange år.

Jeg triller fire av seks bobler uten aircondition ut på fjorden for denne "novellen".

Bra skrevet, umulig å ikke leve seg inn i fortellingen. En dyster stemning gjennom hele boken.

Underfundig og nedtonet, men med filosofiske betraktninger som traff meg hjemme

For en fin roman dette var og for en unik formidlingsevne Knausgård har. Jeg har sett at noen føler seg litt snytt etter å ha lest denne og på en måte kan jeg forstå det, om det er slik at de etter å ha lest denne forventet at man skulle ha kommet mye lengre avgårde i handlingen og nærmere en eller annen avslutning på dette formidable verket. Det kan jeg si med det samme, det får du ikke! Men jeg er så sjeleglad for at Knausgård tok seg tid og anledning til å la oss lesere få bli kjent med Syvert Løyning for på denne måten fikk vi noe mer bakgrunnsmateriale om faren til Syvert Løyning jr som vi møtte i den andre boken i serien og som går gjennom ting han finner i garasjen etter faren. Romanen er kortere enn de andre bøkene i serien og det er helt greit selv om den kunne vært dobbel så lang for min del. Og den avsluttes med en aldri så liten cliffhanger!