Den siste romanen som Paul Auster (1947-2024) skrev handler om en aldrende mann i New York. Men det er ikke en bok om døden. Det er en bok om å leve. Sy Baumgartner prøver å lappe sammen en okei tilværelse i 70-årene, etter at kona døde for flere år siden i en ulykke.
Romanen ser bakover på Baumgartners historie, men jeg opplevde den mest som en feiring av livet. Hver dag er en ny sjanse til å gjøre noe meningsfullt, og verden er full av bra folk å bli kjent med. Sy Baumgartner er en ambassadør for tanken om å bruke energien på livet. Døden kan klare seg selv.
Takk for bøkene, Paul Auster.
The life of Sy Baumgartner – noted author, and soon-to-be retired philosophy professor – has been defined by his deep, abiding love for his wife, Anna. Now Anna is gone, and Baumgartner is embarking on his seventies whilst trying to live with her absence. But Anna’s voice is everywhere still, in every spiral of memory and reminiscence, in each recalled episode of the passionate forty years they shared.