Lena Andersson skriv glitrande om mennesker, flest kvinner. Dei lever sine eigne liv, men livene har møtepunkt med dei andre sine i desse fortellingene. Kvinnene har meir eller mindre sjølvinnsikt, og alle har gjenkjennbare sider. Personane er komplekse og ofte litt usympatiske, men det er jo sånn det er.