Bokelskere.no

Jonas Lie er en av «de fire store» som har stått i bokhylla mi i årevis. Ulest. Av både Bjørnson, Kielland og Ibsen har jeg lest det meste, med varierende glede, men av en eller annen grunn har Lie blitt stående. Etter å ha lest Familien på Gilje kan jeg slå fast, at den ikke står tilbake for sine samtidige.

Boken er et spennende portrett av en familie og et samfunn fra 1840-årene. Vi befinner oss hos en offisersfamilie i Gudbrandsdalen og følger deres bestrebelser for å sikre den sosiale fremtiden til barna. For jentene sikres denne gjennom ekteskapsallianser, mens guttene i større grad må sikres en posisjon gjennom en kombinasjon av evner og kontakter. Boken en et portrett av en familie, men det er morsomt for en moderne leser at fokus i stor grad følger jentenes skjebne, og at det er sterke kvinner som portretteres.

Hvordan skal man så vurdere en roman snart er 150 år? Jeg kaster ikke terning. Jeg synes at den er leseverdig, som et historisk verk, men jeg lar meg ikke rive med slik som jeg kan av enkelte andre bøker fra samme tidsepoke. Som Flaubert eller Balzac som jeg med stor glede leser og gjenleser. Det er mulig at det er fordi det jeg leser i oversatt versjon samtidig er oppdatert språklig, slik at det er mer lettlest? Lie skriver godt, men det koster litt mer å lese et 1880-norsk, ikke minst brevene som holdes i et enda mer dansk språkdrakt.

Jeg er veldig glad for at jeg har lest denne, men jeg hiver meg ikke over neste roman eller novelle av Lie umiddelbart.