Denne boka har jeg brukt 3 måneder og 2 dager på å komme meg gjennom. Det skal sies at jeg kun leser før jeg skal sove, og i rettferdighetens tegn får jeg også ta med at hjernen er preget av overgangsalder, og at konsentrasjonen derfor kanskje ikke helt er på topp. Jeg er ikke flytende i engelsk, men mer enn stødig nok til å lese helt vanlige romaner og memoarer/biografier.
Allikevel var denne boka det seigeste jeg har lest på sikkert 30 år. Tungt og usammenhengende språk, mye hopping hit og dit, og hadde det ikke vært for enkelte fotnoter, hadde jeg ikke skjønt stort av en del han skrev om.
Hvis man har fulgt Alan Rickman og hans virke i mange år, og ikke bare fått med seg de store kassasuksessene han har spilt i, kan nok denne boka gi mer. For meg ble det bare surr.
Terningkast 1.