Dette er en bok om hvordan forfatteren - ukrainsk akademiker bosatt i England - har opplevd Russlands krig mot Ukraina, med spesiell vekt på brorens død i 2017. Det sentrale og mest gripende er partiene om tiden rett etter brorens død, fra tørre byråkratiske gjøremål til dypere refleksjoner og bearbeiding av sorgen. Forfatteren og familiens møte med Vest-Europa kjennes også viktig, inkludert kunnskapsløsheten og mangelen på empati for Ukraina, spesielt før februar 2022.
Stilistisk er boka stort sett prosaisk og stødig. Det er et tungt alvor over den som gjør "briljante" litterære grep overflødige.
Det gis noen brokker om den geopolitiske situasjonen, men dette er historien om Kromeychuk og hennes tap, ikke en generell innføringsbok om krigen.