Bokelskere.no

«DET ER SOM om han blir smuglet inn del for del, som et byggesett av en pappa. Han er ei jakke i gangen, et par jeans i skittentøyskurven, en stemme i kjøkkenet om natta. Han er noe hun sakte setter sammen i ly av mørket og vil vise oss så fort hun har fått ham til å virke. Jeg vet fremdeles ikke hvordan pappaer begynner og slutter, men hvis dette er en pappa, har han nok begynt nå. Og i så fall kan de tydeligvis begynne før man har sett ansiktene deres.»

Uvisst av hvilken årsak; jeg hadde ikke tenkt å lese Andrew Waldens prisbelønte og kritikerroste bok: Jævla menn. Men så stod den i hylla for bøker på hurtiglån på biblioteket. Nå er den lest. Det tok noen sider før jeg kunne istemme jubelkoret. Men så ble jeg nærmest hekta på å lese videre. Fantastisk bok. Kan ikke fri meg fra tanken at forfatteren må ha hatt en mor som kommer under kategorien «hodeløs høne».

Aftenpostens anmelder skriver her bl a dette.

«Ordet stefar er forlengst byttet ut med bonuspappa på norsk. Barn skal helst føle det som en tilvekst når mor får ny partner.
Enkelte av de syv farsfigurene som dukker opp i «Jävla karlar» har da også noe å bidra med. Men denne svenske romanen er fremfor alt en heftig historie om menn som kommer og går, som forstyrrer med sin sjalusi og ignorerer barnet etter den første innsmigrende fasen.»

Kan anbefale samtalen med Andrew Walden her i NRK radioprogrammet Drivkraft.

Jeg er i utgangspunktet litt negativ innstilt til oppvekstromaner da jeg har lest så mange av dem nå og synes det svært ofte blir veldig likt, noe ulike versjoner av mer eller mindre det samme. Selv om heller ikke denne historien er veldig unik i seg selv, er boka som helhet fantastisk!

Språklig er den brilliant - språket flyter, nye formidles med relativt få ord, det oppstår aldri "oppramsing" av hendelser eller fakta; det utspiller seg på levende vis. Boka er også proppfull av gullkorn - og de virker til å oppstå "naturlig" uten preg av at forfatteren bevisst forsøker å "skrive noe intelligent".

Karakterene er godt utviklet og troverdige - helt uten at de egentlig beskrives så mye, følte jeg virkelig at jeg ble kjent med dem.

Og så er det selve komposisjonen da, som virkelig får denne boka til å skinne. Korte kapitler, god flyt, røde tråder, en kreativ og samtidig ryddig måte å legge frem fortellingen på - via Andrevs mange far/mannsfigurer.

Jeg likte også særlig godt slutten, at den ikke ble slik en kanskje tenkte at den skulle bli - uten å "spoile" noe.

Anbefales på det sterkeste!

Jeg leste boken ganske kjapt og hadde ikke helt sansen for alle kallenavn, kunne like gjerne stått over denne kjenner jeg.

Hadde bare hørt at det var en bra bok, men var noe helt annet enn hva jeg så for meg. Språket er veldig levende, jeg ser for meg hele fortellingen mens jeg leser. Bra bok!

Språklig sterk og en spennende vri, men det glir over i oppvekst og pubertet, så da datt jeg litt av.

Humoristisk, velskrevet og sår barndomsskildring av oppvekst med en mor som introduserer stadig nye fedre. Fortelleren som gjennom barndommen gjenforteller filmer til sin steinerskole-kamerat (som ikke selv får se på TV eller film), gjenforteller sin barndom i scener og soundtracks. Vart og vakkert, selv de mest dramatiske hendelsene pakkes inn i en ung gutt sitt blikk. Vold, klasse og usikkerhet berettes i et sikkert språk.

Den svenske forfattereren Andrev Waldens debutroman handler om egen oppvekst hvor han vokste opp mange forskjellige steder med moren og to mindre søsken. På et tidspunkt i oppveksten hadde han syv forskjellige fedre på like mange år.
Nydelig og sårt skrevet med en god porsjon humor!