Gonhild bor på sykehjemmet og fyller snart 100 år. I den anledning kommer det en journalist, Tirill, for å intervjue henne og alle er veldig opptatte av feiringen. Gonhild selv er lei av livet og har ikke spesielt lyst til å leve til hun blir 100 år.
Vi får innblikk i Gonhilds liv sammen med mannen Arvid, det var egentlig ikke han hun ville ha. Det er en sår og vemodig livshistorie vi får høre om, men samtidig har Gonhild et litt infamt blikk på livet og jeg måtte trekke på smilebåndet innimellom også. Vakker bok!
Herlig, morsom, rørende og klok