Omtale av Månelandinga av Guro Hoftun, diktsamling fra 2024
Diktsamlinga er en liten tidsreise tilbake til slutten av 60-tallet og videre gjennom 70- og 80-tallet. Om å vokse opp i en dal, under trusselen om flom. Diktsamlinga starter da også med en flom, den som var i 2023. Generasjoner arbeid blir ødelagt. Diktene danner er liten fortelling. En gård blir gjort om til et sted for turister. Det er en far, en mor, en bror og jeg-personen.
Det er fine skildringer fra miljøet og det å vokse opp. De ulike delene sier litt om innholdet: Flommen, Moren Faren Jeg, Månen, Stølen, Uro, Bror, Far dør og Tida. Jeg likte spesielt godt tekstene i delen Stølen.
Dikta er lette å lese. Fint at det er varme skildringer om en oppvekst, selv om ikke alt er enkelt. Denne vil jeg gjerne lese igjen. Og så fikk jeg lyst til å skrive en skildring av oppvekst fra de samme tiåra, slik jeg opplevde det.
«Jeg går stien
mot hjertet
innom alle tanker
gjennom milten
og kjertelen
jeg ikke lenger
husker
navnet på»
s 82