En fin bok om ei jente som jobber på et lite pensjonat i badebyen Sokcho. Vinterstid er det ikke så mye som skjer, men en av vinterens gjester er en fransk tegneserieskaper som tidvis viser henne litt interesse, og andre ganger virker som om han ikke registrerer at hun eksisterer. Boken har hele veien en slags uro/uhygge i seg, og er i tillegg ispedd en del matlaging, hvori tilberedelse av fugu står sentralt. Er disse passasjene en metafor for noe? Jeg mistenker det. Koste meg uansett med boken.
Lost in translation. Dette er en type bok som jeg kjenner jeg kunne likt mye bedre om jeg hadde lest den på Engelsk. Jeg kan se hvor språket kan være veldig vakkert, men på norsk så heller det mot å høres mer kleint ut... Noen anbefaler den for de som liker Sayaka Murata's døgnåpent, men den kan ikke måle seg med den i mine øyne.