Bokelskere.no

Dette var ... Jeg vet ikke engang hvor jeg skal begynne. Det første ordet som slår meg er: sært. Dette er nok en bok som oppleves ganske så ulikt fra person til person (slik er det vel med alle bøker, men av en eller annen grunn tenker jeg at det er "ekstra slik" med denne boka) og det som står kan nok også tolkes på mange ulike måter: kritikk av samfunnet og dets forventninger til oss, eller kanskje motsatt: ironisk kritikk til dem som går i mot samfunnets normer og forventninger?

Boka er iallfall original, det skal den ha. Og jeg har ikke helt bestemt meg for hva jeg synes, og på en måte er vel også det bra, for om jeg hater boka ville jeg vel vært klar over det?

Jeg tror jeg ville likt den bedre om den siste 1/4 var tonet ned og bar større preg av realisme. Jeg mistet interessen mot slutten fordi det ble "too much". Frem til da var jeg fortsatt tvilende og skeptisk til hele greia, men kjøpte det liksom nok til å bli nysgjerrig og ønske å lese ferdig.

Foruten samfunnets normer og regler, livets forventninger, kjønnsroller og så videre, står også traumer knyttet til overgrep sentralt i handlingen og jeg tenker at akkurat det kan være greit å vite før en går løs på boka, for det er et tema som, dessverre, angår litt for mange og som kan være vanskelig å takle når det "blir kastet" på en uten å være forberedt

Grusom men god.

Om samfunnets krav, og reisen for å bryte ut. Boka begynte som en trist oppvekstroman, egentlig ganske god, men den utviklet seg til en sprø og tragisk historie. Tror ikke jeg anbefaler boka.

En bok med veldig mye potensiale. Det er mange gode og morsomme avsnitt om hovedpersonen som vokste opp med en god blanding relasjonstraumer, uten omsorg fra foreldre og med seksuelt misbruk. Overlevelsestaktikken er både humoristisk og troverdig til å begynne med. Dessverre dras den ikke helt i land ettersom hovedpersonen vokser opp blir det for mange brister i historien, hovedsakelig med sidekarakterer som ikke er troverdige og diverse atferd som brått ikke henger på greip med tidligere atferd. Skulle gjerne lest boken på nytt med en mer gjennomført siste halvdel.

Aner ikke hvilken karakter jeg vil gi denne boka. Tror ikke jeg har vært så sjokkert over en bok siden jeg leste "populærmusikk fra vittula" på videregående. Jeg ville først og fremst lese denne boken ettersom jeg er stor fan av Murata sin bok "Døgnåpent". (pluss det søte pinnsvinet på fremsiden). Men jeg var absolutt ikke forberedt på en del av tingene som skjer i boken. Rett etter jeg leste boken følte jeg meg lettere traumatisert, og jeg ville aldri ha anbefalt denne boka til noen. MEN. Nå har det gått noen mnd siden jeg leste den og dette er definitivt en bok som gjør et inntrykk og jeg kan ikke lenger si jeg angrer på å ha lest den. Den kommer kanskje inn under kategorien Anti-anbefaling. Murata viser også her at hun er en dyktig skribent når det kommer til karakterer som er litt annerledes.