Bokelskere.no

Hospitalet: Hvordan jeg som barn overlevde hemmelige eksperimenter på mentalsykehuset Aston Hall av Barbara O'Hare er utvilsomt en sterk og gripende fortelling, men boken har flere svakheter som kan gjøre leseropplevelsen noe mindre tilfredsstillende.

For det første er språket tidvis upolert og preget av repetisjon. Mange av de samme poengene og detaljene blir gjentatt uten at det tilfører noe nytt til historien, noe som kan føles unødvendig trettende. Dette påvirker flyten og gjør det vanskeligere å holde på engasjementet underveis.

Videre virker boken noen ganger mangelfull i sin struktur, med hopp i tid og hendelser som gjør at fortellingen føles fragmentert. Det er vanskelig å få en helhetlig forståelse av både tidslinjen og omfanget av overgrepene som beskrives, noe som kan skape forvirring og distanse til stoffet.

Til tross for det viktige temaet, savner boken en dypere analyse eller refleksjon over systemsvikt og ansvar. O'Hares personlige historie er hjerteskjærende, men det kunne vært gjort mer for å belyse hvordan og hvorfor slike overgrep kunne finne sted i det britiske helsevesenet, i stedet for å kun fokusere på de personlige detaljene.

Alt i alt er Hospitalet en historie som fortjener å bli hørt, men som kunne vært bedre formidlet med strammere redigering og mer sammenhengende refleksjoner.