Viser 1 til 1 av 1 omtaler

Hovedpersonen Tara er ikke alene lenger. Hun (og vi) får impulser, ideer og tanker fra andre mennesker, mennesker som sitter fast i den samme virkeligheten som Tara selv.

Innimellom synes jeg teksten er som øvelser i oppmerksomt nærvær. «Lytt etter lydene bak lydene» .Ikke la dagene fyke forbi, men se etter og lytt etter hva de virkelig inneholder.
Tara tar en tur hjem igjen, og der hun sitter på rommet i kjelleren har hun tidligere bare hørt lyden av vann i rørene når Thomas tar en dusj. Sakte sniker hun seg nærmere og oppfatter for første gang at han synger i dusjen, glad og fornøyd. Hun opplever gleden i dette øyeblikket som ellers bare har inneholdt brusing i vannrør.

Ellers kvesser forfatteren blyanten og øker Taras (og vår) oppmerksomheten mot samfunnsproblemer og -ansvar.

Har du elsket de to første bøkene vil du elske denne. Personlig ville jeg gitt den første boka en treer og de to neste en firer. Mulig hjernen min ikke er er opptrent nok til å virkelig sette pris på disse bøkene, på den måten de fortjener.

Hvorfor fortsetter jeg å lese? Vel, det føles ikke som adskilte bøker, men mer som samme, tykke bok. Og nå har jeg ikke lyst til å legge den fra meg før jeg har lest ferdig.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Sist sett

lesefolenJan Arne NygaardTralteHeidi HoltanMari BaardsethTove Obrestad WøienSigrid Blytt TøsdalLailaAnitaINA TORNESJohn LarsenCaroline Ekornes JohannessenBerit B LieHege LMorten BolstadAkima MontgomeryLinnPrunellaVigdis VoldRandiASissel ElisabethDemeterRonnyInger-LiseFrode TangenAnneWangHeidi LTone Maria JonassensvarteperAnneLars MæhlumHilde H HelsethGrete AmundsenHarald AndersenEllen E. MartolPiippokattaHanne MidtsundAnne-Stine Ruud HusevågTonesen81Kirsten Lund